Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ett år etter regjeringsexiten lekker Frp voldsomt til Sp og Høyre – og til gjerdet:

Dårligste måling på 26 år

HISTORISK DÅRLIG: Rett etter at Siv Jensen ble leder av Frp i 2006, fikk partiet over 30 prosent på flere målinger og var Norges største parti. Med dagens ferske måling ville Jensen derimot ledet Stortingets femte største parti. FOTO: ODIN JÆGER

KALDDUSJ: Frp får en sjokkmåling på 6,4 prosent. Ikke siden 1995 har partiet ligget lavere på en enkeltmåling.

For bare ett år siden, i februar 2020, kunne Fremskrittspartiet juble over voldsom framgang på målingene. I ukene etter at partiet gikk i opposisjon, etter over seks år i Erna Solbergs regjering, fikk Frp 14,9 prosent på Klassekampen og Nationens måling.

Ett år seinere er situasjonen snudd på hodet. På Klassekampen og Nationens ferske februarmåling, utført av Norfakta, får Frp kun 6,4 prosent.

Siv Jensen, som i 2006 fikk målinger på over 30 prosent som fersk Frp-leder, leder nå Norges femte største parti.

– Det er ikke mye å skryte av. Det er selvfølgelig altfor lavt. Vi har klare ambisjoner om å ligge høyere enn det, sier Frp-nestleder Terje Søviknes.

Minner om Bolkesjø-tida

Med en oppslutning på 6,4 prosent, får Frp sin dårligste enkeltmåling siden våren 1995. Den gang hadde partiet nylig gått gjennom en opprivende strid mellom den liberalistiske fløyen og daværende partileder Carl I. Hagens linje.

Det førte til at partiet på landsmøtet på Bolkesjø i 1994 ble splittet, ungdomspartiet la ned seg selv, og liberalistene brøt ut og stiftet sitt eget parti, Fridemokratene.

– Jeg har vært med siden 1995 og før det, så jeg kjenner godt til den perioden etter Bolkesjø. Da var det noen tøffe tak i partiet, men vi samlet oss, og partiet reiste seg den gangen. Det skal vi klare denne gangen også. Det er rart når historien på mange måter gjentar seg, sier Søviknes.

– Er det krise for Frp når dere får en måling på 6,4 prosent?

– Nei, jeg vil ikke bruke ordet krise. Men det er klart at vi må ta innover oss at velgerne har gitt oss en klar og tydelig melding om at de ikke synes vi er tydelige nok, sier Søviknes.

– Skal dere ta noen drastiske grep for å snu denne trenden?

– Det kommer til å bli å fronte en rein Frp-politikk. Vi kommer til å fronte forslag i Stortinget på egen kjøl og være tydeligere overfor de andre partiene med tanke på at vi stemmer for det vi er for og imot det vi er mot.

Lekker som en sil

Bakgrunnstallene til målingen viser at kun 32 prosent av dem som stemte Frp ved stortingsvalget i 2017, sier de ville gjort det igjen.

16 prosent av de tidligere Frp-velgerne går til Høyre, mens 15 prosent går til Senterpartiet. Hele 30 prosent har satt seg på gjerdet og er usikre på hva de vil stemme.

– Den ekstremt lave lojaliteten må dere vel ta som tilbakemelding på at velgerne er misfornøyd med den jobben dere gjør?

– Ja, de har åpenbart blitt veldig usikre. Det er en klar tilbakemelding som vi tar på alvor i partiledelsen. Vi legger noen tydelige føringer internt på hvordan vi skal jobbe oss ut av det. Det er ingen quick fix. Vi må jobbe knallhardt med å få fram vår politikk, sier Søviknes.

Han peker på to årsaker til de lave tallene: at det er vanskelig å drive med partipolitikk og få fram primærstandpunkter under koronapandemien, og at Frp har gått gjennom en periode med mye uro rundt lokallagene i Oslo og i Bergen.

– Sp har gått voldsomt fram, på tross av korona. Er de immune mot koronaeffekten mens dere ikke er det?

– Sp har brukt mange år på å bygge seg opp som parti. Egentlig har de brukt hele perioden, siden de gikk ut av regjering for snart åtte år siden. Vi var i en annen situasjonen. Vi hadde sittet i regjering i nesten sju år da vi gikk ut i fjor. Vi var da avhengig av å vise fram Frps primærpolitikk. Det var det som var målsettingen vår: å være et klarerere og tydeligere Frp. Det har vært vanskelig i løpet av dette året fra vi gikk ut, sier Søviknes.

– Nå har Frp ettårsjubileum som opposisjonsparti. Det året har ikke vært preget av noen fest på målingene. Var det en tabbe å forlate regjeringen?

– Nei, det var riktig den gang med det bakteppet vi hadde. Vi opplevde at regjeringsprosjektet mistet sin tydelige profil, det ble gråere og kjedeligere, og vi måtte akseptere for mange grå kompromisser. Det var riktig å gå ut, også skulle vi selvfølgelig sett at vi fikk startet for fullt, både med å bygge organisasjonen og å fronte Frps primærpolitikk. Begge deler ble vanskelig da koronapandemien slo til, sier Søviknes.

Han sier at tida i opposisjon, i likhet med tida i regjering, har vært preget av at Frp har inngått mange kompromisser.

– Vi har kompromisset med regjeringen i enkelte saker, både om krisehåndtering og statsbudsjett, og vi har kompromisset med de rødgrønne om krisetiltak.

Søviknes understreker at slike kompromisser rundt koronapolitikken har vært nødvendig å bli med på for partiet, men at det ikke er Frp som får gevinsten av dem.

– Det er ikke veldig mye reindyrket Frp-politikk, og man står ikke aleine og fronter saker, som kanskje er Frps paradegrein der vi står opp og har tydelige standpunkter mot røkla. Her står det flere partier bak, og det har ikke vært Frps sterkeste side, sier Søviknes.

Rødgrønt flertall

På målingen går Ap mest fram av alle partier til 21,3 – fra forrige måneds bunnotering på 17,5 prosent. De tre rødgrønne partiene ville med denne målingen fått flertall på Stortinget med til sammen 89 mandater. Om man legger til Rødt og Miljøpartiet de Grønne (MDG), får de rødgrønne 100 mandater av 169.

Høyre får også en sterk notering på 27,3 prosent. Det er partiets beste tall på Klassekampens målinger siden mai 2018. Venstre er med en oppslutning 4 prosent over sperregrensa for første gang siden februar 2020.

Regjeringspartner KrF sliter på sin side voldsomt, og får en oppslutning på kun 2,7 prosent. Det ville bare gitt én representant på Stortinget.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production