Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Mens produsentene raser over regjeringens forslag til omlegging av filmstøtta, er flere regissører positive:

Vil bremse pengegalopp

LØPSK: Filmregissør Ole Giæver mener at Norsk filminstitutt må få kontroll på etterhåndsstøtta og sørge for et mangfold av filmfortellinger.

Regissører mener kommersielle filmer stikker av med for mye filmstøtte. – Vi kan ikke bare nå et høyest mulig besøkstall, sier Ole Giæver.

– Det er ikke noe galt i å lage film om menn som erobrer verden, men det kan bli i overkant mange slike filmer fordi man ser at det trekker publikum og kan gi stor økonomisk gevinst. Bransjen retter seg etter de støtteordningene som finnes, sier filmregissør Ole Giæver.

Han er glad for at Norsk filminstitutt (NFI) nå tar grep for å redusere beløpet som går til såkalt etterhåndsstøtte, en automatisk støtteordning for filmer som selger mer enn 35.000 kinobilletter.

NFI har anslått at støtta vil legge beslag på 300 millioner kroner – mer enn halvparten av det statlige filmfondet – i 2022.

Det vil bety store kutt i blant annet produksjonsstøtta til spillefilm, dramaserier og dokumentarer.

– Trenger mangfold

– Ordningen har løpt litt løpsk. NFI må få kontroll på etterhåndsstøtta, så vi ikke risikerer å få et mindre mangfold av historier. NFI har et ansvar for å stimulere bransjen til å tenke nytt og annerledes. Vi kan ikke bare nå et høyest mulig besøkstall, vi trenger et mangfold av historier som til sammen når et bredt publikum, sier Giæver.

Selv står han bak filmer som «Mot naturen» og «Fra balkongen», hvorav den første vant pris under filmfestivalen i Berlin. I august skal han i gang med opptak til filmen «La elva leve», om Alta-aksjonen på slutten av 1970-tallet.

Giæver er positiv til at NFI nå vil bruke mer av filmfondet på utvikling av prosjekter.

– Man trenger rom til å forske, utforske og finne fram til de gode historiene. Jeg går ut fra at dette vil komme produsenter, manusforfatter og regissører til gode, sier han.

– Melker systemet

Også regissør og forfatter Sara Johnsen er bekymret for at virkemidlene i norsk filmpolitikk i for stor grad er tilpasset de største og kommersielt orienterte produsentselskapene, og at dette går på bekostning av mulighetene til uavhengige filmskapere.

– Fra mitt ståsted som forfatter er det problematisk hvis det drives rovdrift på kulturpengene som er satt av til filmproduksjon, sier Johnsen.

– Etterhåndsstøtta er blitt en måte for produsenter å melke systemet på, slik at det nesten ikke finnes penger igjen til mer kunstneriske prosjekter.

«Som kulturnasjon må vi være stand til å lage filmer som sier noe originalt og nytt om vår samtid»

SARA JOHNSEN, REGISSØR OG FORFATTER

Johnsen står bak flere prisbelønte filmer, som «Vinterkyss» og «Upperdog». For tv-serien «22. juli» ble hun i fjor tildelt Fritt Ords honnørpris sammen med ektefelle og medskaper Pål Sletaune.

Johnsen mener for mange kinofilmer i dag lages som «kommersielle bestillingsverk», godt hjulpet av utsiktene til å utløse millioner av kroner i etterhåndsstøtte fra staten. For å motta etterhåndsstøtte stilles det ingen krav om kvalitet.

– På grunn av koronapandemien står vi nå trolig foran store endringer i hele bransjen, ikke minst i distribusjonsleddet. På eiersida skjer det også store ting, ved at flere norske selskap blir kjøpt opp av utenlandske eiere. I denne situasjonen kan vi ikke leve med et statlig støttesystem som undergraver seg selv.

Etterhåndsstøtta vokser

Ifølge en utredning som Kulturdepartementet mottok fra rådgivningsselskapet Menon i fjor, har utbetalingene til produsenter som søker om etterhåndsstøtte økt med 25 prosent fra 2013 til 2018.

Ordningen er automatisk og rettighetsbasert, noe som betyr at det er blitt mindre penger igjen i potten for andre støtteordninger som deles ut på bakgrunn av kriterier som mangfold og kunstnerisk kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at Norsk filminstitutt har foreslått å kutte hardt ned på etterhåndsstøtta, til protester fra blant annet Virke Produsentforeningen.

Lørdag uttalte Produsentforeningens leder Åse Kringstad til Klassekampen at hun frykter det vil bli langt færre barnefilmer dersom etterhåndsstøtta kuttes så hardt som NFI foreslår.

Sara Johnsen mener dette enkelt kan la seg løse ved at NFI oppretter en egen støtteordning for barnefilm.

– De siste 20 årene har produsentene fått enormt mye makt og innflytelse over filmpolitikken. Selvsagt er det viktig å ha sterke og gode produsenter. Men det er vel så viktig at de som skriver og regisserer filmer, også blir hørt. Som kulturnasjon må vi være stand til å lage filmer som sier noe originalt og nytt om vår samtid, og ikke bare pøse ut filmer basert på allerede kjente historier som vi vet at vil selge godt.

«Det er ikke noe galt i å lage film om menn som erobrer verden, men det kan bli i overkant mange slike filmer»

OLE GIÆVER, REGISSØR

Johnsen mener det bør innføres et øvre tak for hvor mye av pengepotten i Norsk Filmfond som kan utbetales til etterhåndsstøtte.

– Det kan ikke være meningen at staten skal finansiere reine kommersielle prosjekter som nå, samtidig som NFI nærmest ender opp med store underskudd og nærmest skylder produsentene penger.

Støtte fra forbundet

Også forbundsleder Marianne Kleven i Norske Filmregissører mener det er viktig at NFI får kontroll på egen økonomi.

– Jeg er bekymret for den økonomiske situasjonen til NFI og er opptatt av at de skal ha midler til alle typer verk. Vi har bedt om en evaluering av etterhåndsstøtta i mange år. Den må justeres hvis den får uheldige utslag, sier Kleven.

Sammen med 46 andre aktører i norsk filmbransje har Norske Filmregissører levert et høringssvar til regjeringens forslag til endringer i filmstøtta.

Et hovedforslag fra NFI er at det er bare er filmer som har fått forhåndsstøtte ut fra en markedsvurdering, som skal få etterhåndsstøtte. Norske Filmregissører stiller seg imidlertid bak NFIs alternative forslag om at også kunstnerisk vurdert film skal kunne kvalifisere. Forbundet mener dessuten at besøksgrensa for disse filmene bør senkes til 15.000 kinobesøk.

Virke Produsentforeningen er derimot svært kritisk til forslaget om å stenge ordningen for alle andre filmer enn dem som har fått forhåndsstøtte – og dermed et slags godkjentstempel fra NFIs konsulenter.

– Vi har foreslått noen grep i vårt høringssvar for å prøve å hjelpe på denne situasjonen, for eksempel at filmer som får regional filmstøtte, fortsatt kan kvalifisere til etterhåndsstøtte. Man kan ikke bare være imot, man må også finne noen løsninger, sier Kleven.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production