Siv Juvik Tveitnes, konserndirektør for nyhetsmedier i Schibsted
Det er mange grunner til å være bekymret for mediemangfoldet, men løsningen er ikke å gjøre det vanskeligere å eie redaktørstyrte mediebedrifter.
Mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Trond Giske, ønsker å gjeninnføre den særskilte eierskapsbegrensningen for medieeierskap. Giske er bekymret for mediemangfoldet og for den muligheten ulike meninger og temaer har for å slippe frem i den offentlige samtalen. Noen av bekymringene kan vi kan dele med Trond Giske. Poenget er bare at det ikke finnes noen grunngitt sammenheng mellom bekymringene og størrelsen på medieeierne.
Det er den digitale omstillingskraften, håndtering av konkurransen fra de globale tech-gigantene og muligheten til å finansiere journalistikk av høy kvalitet som er nøklene i spørsmålet om mediemangfold, ikke at norske medieeiere er for store. Mediene har mange særtrekk, men når det gjelder stordriftsbehov for å ha tilgang på kompetanse og økonomisk kraft i den digitale transformasjonen, så er mediebransjen ikke unik, og bør reguleres som andre bransjer på konkurranseområdet.
Helle Sjøvaag, professor i medievitenskap ved Universitetet i Stavanger, har forsket på innholdsmangfold i norske medier og sier til Klassekampen at det er liten grunn til å bekymre seg for mediemangfoldet selv om mediekonsernene blir større. Hun peker også på at tilknytning til et konsern kan være små lokalavisers eneste mulighet til å overleve.
Trond Giske eksemplifiserer en av sine bekymringer: «Hvis du ikke kommer til i en Schibsted-avis så er det viktig at du kan komme til i en annen avis med innlegget ditt». Dersom Giske med dette mener å si at det er eierskapet som er årsaken til at man eventuelt ikke får sitt debattinnlegg publisert i en av Schibsted-avisene, så tror vi han snakker mot bedre vitende. Det finnes oss bekjent ingen eksempler i nyere tid på at medieeiere i Norge har forsøkt å instruere redaktører når det gjelder redaksjonelle avgjørelser.
Skal man først gjøre konkret politikk ut av dette så gir det ingen fornuftig mening å isolere de tradisjonelle private avisene i et eget konkurranseunivers. Her må også aktører som NRK og TV2 regnes inn. Men enda viktigere er det likevel å engasjere seg i den effekten de globale tech-gigantenes maktmisbruk allerede har, og kan få, på det norske mediemangfoldet. Norge blir år etter år kåret som det landet i verden der pressefriheten er størst. Vi har gjennom generasjoner hatt en redaktørplakat som både eiere og redaktører har forpliktet seg til og som sikrer redaktørenes uavhengighet, også fra sine egne eiere. Kjernen i disse normene er nå tatt inn i den nye Medieansvarsloven. Vi har heldigvis redaktører som ikke kvier seg for å kritisere egne eiere.
Kan det være slik at Trond Giske tror at redaktørene, til tross for det formelle forsvarsverket de er omgitt av, likevel er nyttige nikkedukker for eierne? Vel – det er fristende å invitere ham til et av de møtene jeg har med Schibsteds redaktører.
Overhørt
Det viktigste er ikke å «lytte» og «forstå» ekstremister. Det viktigste er å ha evnen til å kjenne igjen fascister også før de tar på seg paramilitære klær og stormer den folkevalgte forsamlingen.
— Snorre Valen på Trønderdebatt
En av de første tingene jeg lærte om nordmenn, er at de er snille og greie.
— Nora Sommerseth i BT
T.o: Det er et statskupp kun om det kommer fra den franske Coup-regionen. Ellers kalles det sprudlevold.
— Hanne Østli Jacobsen på Twitter
Når man ser bildene fra kongressbygningen i Washington D.C. er det sjokkerende å se at kvinneandelen blant okkupantene er så lav. Trist å se i 2021.
— Einar Tørnquist på Twitter
Bygdedyret hadde fortjent en nominasjon til Årets navn for koronainnsatsen.
— Anne Marte Blindheim i Morgenbladet
Bedre med naboens blikk i nakken, eller et innbilt slikt, enn de røde øynene til en drone, sendt ut av myndighetene for å gjete folk på plass.
— Anne Marte Blindheim
Bøker
For gamle til prestisjepris
62 prosent av fjorårets bokdebutanter faller utenfor kriteriene til Tarjei Vesaas’ debutantpris:
VOKSENPOENG: Mari Andreassen var «voksen nok» til å vinne Brageprisen for debutboka «Hvor lenge varer vi», men på grunn av aldersgrensa på 35 år var hun akkurat litt for gammel til å komme på tale til debutantprisen. FOTO: VIDAR DONS LINDRUPSEN Vidar Dons Lindrupsen
Har du planer om å bli en prisvinnende forfatterdebutant? Da kan det vært lurt å debutere før du får 35 lys på kaka. 34 år er nemlig den øvre aldersgrensa for å motta den høythengende Tarjei Vesaas’ debutantpris, som er blitt delt ut hvert år siden 1964.
Det betyr at bare 19 av de 50 forfatterne som ga ut sin første bok i fjor, kan gjøre seg forhåpninger om nominasjonslista som kommer om en måneds tid.
Ser man på alle debutantene de siste ti årene, har 241 av 446 – godt over halvparten – vært «for gamle» til å bli vurdert til prisen.
En av dem, Mari Andreassen, fylte 36 år i 2019, da hun debuterte med novellesamlingen «Hvor lenge varer vi». Boka ble både kritikerrost og nominert til den enda mer høythengende Brageprisen. Likevel var ikke Andreassen overrasket over ikke å finne navnet sitt blant de nominerte til debutantprisen.
– Nei, siden jeg var over aldersgrensa, hadde jeg ikke regnet med å bli vurdert for nominasjon, sier hun.
Fem unntak på 56 år
Samtidig tillot Andreassen seg å bli litt nysgjerrige på om hun kanskje hadde muligheter. I løpet av prisens 56-årige historie er det blitt gjort fem unntak – sist da Zeshan Shakar, den gang 35 år gammel, mottok den i 2018.
– Jeg ble 36 det året boka kom, så jeg var jo nærme aldersgrensa, sier Andreassen.
– Etter hvert som debuten min begynte å gjøre det bra, var det klart at jeg ble litt nysgjerrig på om den likevel hadde en sjanse, om juryen så litt rundt på det med alder. Men da nominasjonene kom, tenkte jeg bare «ja ja, da var jeg for gammel da», eller så fant juryen de nominerte bøkene bedre, det vil jeg aldri få vite.
– Ser du noen gode grunner til å ha en øvre aldersgrense for å motta en slik pris?
– Ja, klart. Hele prisens oppgave er jo, slik jeg har skjønt det, at den som mottar den, skal få en slags starthjelp, og at det var et poeng fra Vesaas’ side.
Ber juryen se på kvalitet
– Bokkvalitet skal veie tyngre enn alder, sier forfatter og tidligere Vesaas-prisvinner Hans Herbjørnsrud.
Han mener at juryen best følger Vesaas’ intensjon ved la litterær kvalitet være det sentrale kriteriet.
I prisens vedtekter står det blant annet at det «skal leggjast stor vekt på at debutanten er ung, helst under 35 år».
Samtidig presiseres det at det er mulig å gå litt høyere opp i alder dersom dette blir for «bakvendt» – uten at det skal skape presedens.
«Prisen skal vera for det – etter Rådets meining – beste skjønnlitterære arbeidet, men Rådet skal i vurderinga si sjå ekstra nøye etter blant dei yngre debutantane», heter det.
– Tarjei Vesaas var en klok mann. Han ga juryen en åpning til å gjøre unntak fra «aldersgrensa» når den litterære kvaliteten tilsier det, kommenterer Herbjørnsrud.
Han mottok selv debutantprisen for «Vitner» (1979). Da var han 41 år – altså godt over Vesaas foreslåtte grense på 30 år, som seinere, i 2007, ble oppjustert til 35 år.
– Da var visstnok juryen samstemt om avgjørelsen, og jeg er sjeleglad for at jeg fikk den.
Herbjørnsrud er klar på at juryen i større grad burde benytte seg av muligheten til å gjøre unntak fra alderskriteriet. Mange av våre store forfattere debuterte seint, påpeker han.
– Kan det at så mange debutanter i praksis ser ut til å være utelukket for juryen, svekke prisen?
– Det kan det. Det er mange forfattere som bruker lengre tid i startgropa. Nå er det for eksempel én romandebutant, på godt over 50 år, som er ute å kjøre på mange måter. Er det noen som trenger støtte nå, er det han. Det er svært, svært viktig at juryen har mulighet til å gjøre unntak.
– God treffsikkerhet
Debutanten Herbjørnsrud hinter om, er Per Marius Weidner-Olsen. Den samme forfatteren blir nevnt av Morgenbladets litteraturkritiker Bernhard Ellefsen.
Han viser til at Weidner-Olsens «Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen» er den mest kritikerroste debutanten i år, og at det kan svekke prisen dersom hans navn ikke finnes på nominasjonslista.
I 2017 skrev Ellefsen om andre kritikerroste debutanter som trolig var blitt vurdert som for gamle, og konkluderte: «Av hensyn til prisens legitimitet og prestisje må aldersgrensa må sløyfes fortere enn svint, ærede litterære råd!»
Ellefsen understreker at kommentaren var muntert ment, og at det er viktig å respektere Vesaas’ intensjoner.
«Det er svært, svært viktig at juryen har mulighet til å gjøre unntak»
— HANS HERBJØRNSRUD, FORFATTER
– Jeg synes vedtektene er fabelaktige og ville ikke køddet med dem, sier Ellefsen.
Han påpeker også at prisen har klart å bli en av de viktigste litterære prisene, til tross for alderskravet.
– Se bare på stripa med vinnerne fra Thure Erik Lund i 1992 til Carl Frode Tiller i 2001. Det er samtidslitteratur som gnistrer, og det vitner om en pris som har hatt forbløffende god treffsikkerhet.
– En unntaksbestemmelse
Chris Tvedt er leder for Forfatterforeningens litterære råd, som innstiller vinner av prisen. Han mener det ikke finnes særlig handlingsrom i vedtektene til å finne kandidater blant forfattere over 35.
– Men det står jo at prisen skal gå til det «beste skjønnlitterære arbeidet»?
– Ja, men det står også at det skal legges stor vekt på at debutanten er under 35 år. Når det gis mulighet for å gi til eldre debutanter, er det åpenbart at dette er en unntaksbestemmelse, sier Tvedt.
– Og jeg er jurist, så jeg har rett, legger han til med et flir.
Samtidig påpeker Tvedt at aldersdiskusjonen dukker opp i Rådet hvert år.
– Er det debutanter som ikke er blitt nominert utelukkende på grunn av for høy alder?
– Ja, det sier vel seg selv når over halvparten av debutantene er eldre enn 35 år. Det har vært flere debutanter som noen av rådsmedlemmene har vært veldig begeistret for, men som ikke er blitt nominert på grunn av alderen.
– I år er det bare 19 av 50 debutanter som kan få prisen. Ville det ikke gitt prisen mer prestisje dersom alle kunne fått den?
– Jeg har ikke tenkt i de baner i det hele tatt. Mange priser er slik at de går til en begrenset krets av forfattere.
