Du kan bla til neste sideBla med piltastene
DebattMedier

Giskes omsorg for mediemangfoldet

Det er mange grunner til å være bekymret for mediemangfoldet, men løsningen er ikke å gjøre det vanskeligere å eie redaktørstyrte mediebedrifter.

Mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Trond Giske, ønsker å gjeninnføre den særskilte eierskapsbegrensningen for medieeierskap. Giske er bekymret for mediemangfoldet og for den muligheten ulike meninger og temaer har for å slippe frem i den offentlige samtalen. Noen av bekymringene kan vi kan dele med Trond Giske. Poenget er bare at det ikke finnes noen grunngitt sammenheng mellom bekymringene og størrelsen på medieeierne.

Det er den digitale omstillingskraften, håndtering av konkurransen fra de globale tech-gigantene og muligheten til å finansiere journalistikk av høy kvalitet som er nøklene i spørsmålet om mediemangfold, ikke at norske medieeiere er for store. Mediene har mange særtrekk, men når det gjelder stordriftsbehov for å ha tilgang på kompetanse og økonomisk kraft i den digitale transformasjonen, så er mediebransjen ikke unik, og bør reguleres som andre bransjer på konkurranseområdet.

Helle Sjøvaag, professor i medievitenskap ved Universitetet i Stavanger, har forsket på innholdsmangfold i norske medier og sier til Klassekampen at det er liten grunn til å bekymre seg for mediemangfoldet selv om mediekonsernene blir større. Hun peker også på at tilknytning til et konsern kan være små lokalavisers eneste mulighet til å overleve.

Trond Giske eksemplifiserer en av sine bekymringer: «Hvis du ikke kommer til i en Schibsted-avis så er det viktig at du kan komme til i en annen avis med innlegget ditt». Dersom Giske med dette mener å si at det er eierskapet som er årsaken til at man eventuelt ikke får sitt debattinnlegg publisert i en av Schibsted-avisene, så tror vi han snakker mot bedre vitende. Det finnes oss bekjent ingen eksempler i nyere tid på at medieeiere i Norge har forsøkt å instruere redaktører når det gjelder redaksjonelle avgjørelser.

Skal man først gjøre konkret politikk ut av dette så gir det ingen fornuftig mening å isolere de tradisjonelle private avisene i et eget konkurranseunivers. Her må også aktører som NRK og TV2 regnes inn. Men enda viktigere er det likevel å engasjere seg i den effekten de globale tech-gigantenes maktmisbruk allerede har, og kan få, på det norske mediemangfoldet. Norge blir år etter år kåret som det landet i verden der pressefriheten er størst. Vi har gjennom generasjoner hatt en redaktørplakat som både eiere og redaktører har forpliktet seg til og som sikrer redaktørenes uavhengighet, også fra sine egne eiere. Kjernen i disse normene er nå tatt inn i den nye Medieansvarsloven. Vi har heldigvis redaktører som ikke kvier seg for å kritisere egne eiere.

Kan det være slik at Trond Giske tror at redaktørene, til tross for det formelle forsvarsverket de er omgitt av, likevel er nyttige nikkedukker for eierne? Vel – det er fristende å invitere ham til et av de møtene jeg har med Schibsteds redaktører.