Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Uavhengig fagforening i Hviterussland frykter at vestlige kunder får nok:

Ber Yara om å bli værende

HARDT PRESSET: Da Klassekampen møtte Lizavieta Merliak i august, hadde hun akkurat sluppet ut etter 20 timer i fengsel. Her sammen med Andreij Khanevitsj på kontoret til den uavhengige fagforeningen Bitu. FOTO: PIOTR MARKIELAU

SKVIST: Opposisjonen i eksil har oppfordret til generalstreik i Hviterussland. Men arbeiderne i den statlige industrien venter på mer internasjonalt press.

En dag i midten av september kjørte to biler ut til flyplassen i Minsk for å delta på et helt spesielt møte. I den ene bilen satt representanter for den uavhengige fagforeningen i Hviterussland, Bitu, som blant annet representerer flere av gruvearbeiderne ved industrigiganten Belaruskali.

I den andre satt medlemmer av streikekomiteen ved samme bedrift. De to bilene kjørte ulike ruter for å være sikre på at minst en av dem kom fram til møtet med representanter for ledelsen i den norske gjødselprodusenten Yara.

– Det var som en James Bond-film, sier Lizavieta Merliak, internasjonal sekretær i Bitu.

I støyen utenfor flyplassen møtte hun blant annet konsernsjefen i Yara, Svein Tore Holsether. Han hadde tidligere samme dag møtt ledelsen ved Belaruskali, som har Yara som en av sine viktigste kunder.

– Det vi har hørt, er at ledelsen i Belaruskali er livredde for å miste kontrakten med Yara, forteller Merliak på telefon fra Hviterussland.

– Vi ble enige om at de skulle videreføre kontakten. Det er den eneste pressmiddelet de har overfor Belaruskali. Hvis de avbryter kontakten, er det ingen som vil bry seg om hva som skjer her, sier hun.

Hodeløst opprør

Belaruskali er selve kronjuvelen i den statlige industrien i Hviterussland. Selskapet er en av verdens største produsenter av pottaske, en viktig ingrediens i kunstgjødsel. Det vakte derfor stor optimisme da en rekke ansatte i gruvene gikk til streik i etterkant av presidentvalget i august, som Aleksandr Lukasjenko hevder å ha vunnet med 80 prosent av stemmene.

Til sammen 4600 gruvearbeidere signerte streikekomiteens krav om rettferdige valg, forteller Merliak. Det har imidlertid vist seg vanskelig å holde trøkket oppe. Flere ansatte har blitt sagt opp eller mista bonusene, som kan utgjøre halvparten av lønna. Andre er arrestert.

– For øyeblikket virker det hele litt uorganisert. Streiken har blitt halshogget ved at alle lederne er satt i fengsel, forteller Merliak.

Svetlana Tikhanovskaja FOTO: MINDAUGAS KULBIS, AP/NTB

Mange streikeledere har også valgt å forlate landet. De samarbeider nå med eksilopposisjonen, under ledelse av Svetlana Tikhanovskaja, som hevder hun vant presidentvalget i august. Forrige uke truet hun med generalstreik dersom Lukasjenko ikke trer av innen mandag 26. oktober.

«Alle bedrifter vil streike, alle veier vil bli stengt, og statseide butikker vil ikke ha noe salg», skrev Tikhanovskaja ifølge BBC. Merliak har liten tro på at dette lar seg gjennomføre.

– Noen ganger virker det som kunngjøringene og kravene deres er basert på ønsketenkning. De er langt unna arbeidsplassene og stemningen blant arbeiderne, sier Merliak.

På presidentens bord

Den uavhengige fagforeningen kan ikke selv oppfordre til streik, fordi dette er forbudt under hviterussisk lov og vil føre til at de blir nedlagt, forteller Merliak. Det hun derimot kan gjøre, er å støtte de aksjonene som streikekomiteene selv tar initiativ til og å holde sitt internasjonale nettverk orientert om situasjonen.

Merliak har i over et år hatt løpende kontakt med konserntillitsvalgt i Yara, Geir O. Sundbø, som også er ansattrepresentant i Yara-styret. Han sier at mye av det som har skjedd ved Belaruskali bryter med et regelverk Yara har for sine underleverandører som er tuftet på FN-konvensjonene.

Det var bakgrunnen for at Sundbø, sammen med konsernsjef Holsether og fire andre representanter for Yara, fløy til Hviterussland 18. september. Sundbø mener besøket ble lagt godt merke til av den politiske ledelsen i Hviterussland.

– Signalene vi fikk, var at dette var helt oppe på presidentens pult, forteller han.

Han vil ikke si noe konkret om utfallet av kommunikasjonen mellom Yara og Belaruskali. Mens lederne for Yara hadde møter med ledelsen i Belaruskali og leverandørselskapet BPC, hadde Sundbø egne møter lederen for den statslojale fagforeningen, som representerer flertallet av de ansatte. Etterpå møtte han den lokale representanten for den langt mindre, politisk uavhengige fagforeningen Bitu. Sundbø forteller at han fikk inntrykk av at de ble holdt under oppsikt av myndighetene.

– Vi hadde to tolker som var til stede på begge møtene. Begge var ansatt i BPC. En var skikkelig tolk, han andre satt bare og smilte og tok notater, forteller Sundbø.

Dette gjorde at han ikke tror lederen for den uavhengige fagforeningen følte seg komfortabel med å snakke fritt om forholdene.

– Han var modig og ga meg en liste med 42 navn som hadde blitt sagt opp eller fratatt bonus eller satt ned i lønn. Den lista delte jeg selvfølgelig med Yara-ledelsen, sier Sundbø.

Han ville også møte den nasjonale ledelsen for Bitu, men dette ville ikke vertene legge til rette for. Det var bakgrunnen for det hemmelige møtet med Merliak og fem andre representanter for Bitu og streikekomiteen på flyplassen.

– Meldingen deres var veldig klar. De visste at den enkleste løsningen for Yara er å trekke seg fra kontrakten, og de håpet at vi ikke kom til det punktet. Så lenge Yara er til stede, har vi hvert fall en dialog, sier Sundbø.

Skriver dikt på cella

En av streikelederne som var til stede på flyplass-møtet var Anatolij Bokun, som akkurat hadde sluppet ut etter 15 dager i fengsel. Tre dager etter møtet ble Bokun arrestert igjen etter en politisk aksjon utenfor en av gruvene. Han skulle egentlig løslates fredag i forrige uke, men da kamerater fra streikekomiteen møtte opp utenfor fengselet, fikk de beskjed om at han var flytta, forteller Lizavieta Merliak.

Mandag denne uka ble Bokun dømt til 15 nye dager i fengsel, forteller Merliak, som selv har brevvekslet med streikelederen i fengselet. Hun forteller at han soner under svært krevende forhold. Blant annet må han nærmest kontinuerlig høre nasjonalsangen og annen patriotisk musikk. I et av brevene har streikelederen også skrevet et langt dikt om veien videre.

– Han henvender seg til dem som fortsatt ikke streiker og forteller at dette er siste sjanse, forteller Merliak.

Det er for øyeblikket rundt 50 mennesker som streiker ved gruvene i Belaruskali. Fordi de er så få, har ikke Merliak noen stor tro på at det faktisk kommer til å bli noen generalstreik på mandag:

– Det er vanskelig å skulle være den første som legger ned arbeidet. Vi forventet heller ikke noe sånt i august. Det var en stor overraskelse, og kanskje kan vi bli overrasket igjen. Det er det vi håper på.

HARDT PRESSET: Da Klassekampen møtte Lizavieta Merliak i august, hadde hun akkurat sluppet ut etter 20 timer i fengsel. Her sammen med Andreij Khanevitsj på kontoret til den uavhengige fagforeningen Bitu. FOTO: PIOTR MARKIELAU
MAKTDEMONSTRASJON: En ung kvinne med et barn på armen viser v-tegnet foran en rad med opprørspoliti i hovedstaden Minsk. Kvinner har fått en fremtredende plass i opprørsbevegelsen, både blant lederskapet og på gatenivå. FOTO: MAXIM SARYCHAU
AVMÅLT: En mann roter i jorda i en landsby nord for Minsk. Han støtter ikke Aleksandr Lukasjenko, men har ikke tro på at opprøret vil forandre noen stor forandring.
UAKKREDITERT: Den hviterussiske journalisten Katarina Andreeva har til sammen blitt arrestert fem ganger i jobben i hjemlandet. Nylig ga hun også ut en bok om hvite­russere som kjemper i krigen Øst-Ukraina.
Serie

Klassekampen i Hviterussland

Aleksandr Lukasjenko, som har sittet med makta i Hviterussland de siste 26 årene, hevder å ha vunnet valget 9. august med rundt 80 prosent av stemmene. I en reportasjeserie fra Hviterussland ser Klassekampen nærmere på opprøret etter valget.

Git: master, Env: production, Sanity: production