Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Norske legemiddelfabrikk kunne levert under pandemienSV vil lage statlig selskap

Selger gjerne til staten

PRODUKSJON: Curida-ansatt, Heidi Leonardsen kontrollerer og pakker ampuller med en salve som får sår til å gro fortere. Mange av de ansatte i Curida eier bedriften de jobber i.

ROM: Den norske legemiddelfabrikken Curida har ikke fått en eneste bestilling på legemidler fra norske sykehus under pandemien.

Bak en gjennomsiktig glassvegg pakker Heidi Leonardsen ampuller med sårsalve ned i esker. Hun er et av de siste leddene i produksjonskjeden hos legemiddelfabrikken Curida på Elverum. Her lager de også blant annet bedøvelsesmiddel og smertestillende, men selger for det meste til utlandet.

Hvis norsk helsevesen hadde bestilt fra dem, kunne Curida dekket behovet for flytende smertestillende til alle landets sykehus, men staten foretrekker å importere nesten alt fra utlandet, ifølge daglig leder i Curida Leif Rune Skymoen.

– Norge er sårbare, for vi har gjort oss 100 prosent avhengig av import av medisiner. Det er bare på desimalplass det vi produserer selv i Norge, sier han.

Curida skulle gjerne levert legemidler til sykehusene både før og under koronapandemien, men sier de ikke har fått noen bestillinger. Skymoen mener staten må ta grep for å sikre at norskproduserte legemidler finner veien til helsevesenet både i fredstid og krisesituasjoner.

– Vi må finne en modell der staten tar en mer aktiv rolle og ikke bare lener seg tilbake og gir det over til markedet, sier han.

De ansatte eier bedriften

Legemiddelindustrien er en av verdens mest lukrative bransjer. Bare i Norge omsetter elleve legemiddelselskap for 36 milliarder kroner. Hos Curida får de ansatte en bit av kaka. De eier nemlig 24 prosent av aksjene i selskapet.

I Curida jobber alt fra ufaglærte til folk med doktorgrad. Kostnadsnivået blir ofte brukt som argument mot å drive produksjon i Norge.

– Er det dyrere for Norge å bestille legemidler fra dere enn utenlandske aktører?

KAN LØNNE SEG: Helsepolitisk talsperson i SV Nicholas Wilkinson mener at staten har muskler til å investere i medisinutvikling. Her med Karin Andersen på besøk hos Curida.

– Det aller dyreste for Norge er å ha dårlig beredskap. Norske produsenter er konkurransedyktige internasjonalt, selv med høyere lønnskostnader. Men myndighetene må kjøpe av oss og gjøre investeringer sammen med oss for å gi befolkningen tryggere tilgang til legemidler, sier Skymoen.

Ikke lurt å lagre legemidler

Curida-sjefen mener Norge i lang tid har valgt feil beredskapsstrategi for legemidler.

– Sårbar forsyning av legemidler kom ikke med covid-19. I 2019 satte vi norgesrekord i mangel på legemidler, med 1250 dokumenterte mangler registrert hos Legemiddelverket, sier Skymoen.

Regjeringen foreslår nå å bruke milliarder på å bygge opp beredskapslagre med legemidler og medisinsk utstyr. Da er det viktig å ikke gjenta gamle feil, mener Skymoen.

– En av ulempene med å bygge lager, er at det er dyrt. Ferdige legemidler ligger på lager og kastes når de går ut på dato, sier han.

Det er nemlig billigere å kjøpe råvarene og lagre dem. De har mye lengre holdbarhetsdato, og man kan da produsere legemidlene selv. Men dette må forberedes i fredstid, mener Skymoen. Det hjelper ikke å vedta et nytt beredskapslager samtidig som alle land i verden gjør det samme.

– I april fikk vi daglig lengre og lengre lister fra indiske myndigheter med produkter de nektet å eksportere, fordi de ville ha dem selv.

MÅ PÅ BALLEN: I krisetid blir det tydelig at Norge har valgt feil beredskapsstrategi, mener daglig leder i Curida Leif Rune Skymoen.

Nå venter Skymoen på at staten skal ta ballen. I hvor stor grad man skal ha private aktører med på laget, lar han være opp til politikerne.

Vil at staten lager medisin

Snart skal Stortinget behandle et forslag fra SV om å opprette et statlig legemiddelselskap, som selv skal produsere medisiner. En ulempe med å være avhengig av private aktører, er nemlig at man er prisgitt det som til enhver tid finnes på markedet.

Penicillin er såkalt smalspektret antibiotika, som betyr at det gir få bivirkninger og mindre antibiotikaresistens enn sterkere typer. Norge klarer fortsatt å behandle en del infeksjoner med penicillin, men det er stadig vanskeligere å få tak i.

Helsepolitisk talsperson i SV, Nicholas Wilkinson har en drøm om at et statlig legemiddelselskap han kaller Statmed skal produsere penicillin til Norge og til utlandet.

– Det er flere legemidler hvor patentet har gått ut, som selskapene ikke lenger kan tjene milliarder på. Det er for eksempel penicillin, som er grunnlaget for hele helsevesenet vårt, sier Wilkinson.

«Den nye olja»

Det er dyrt og risikabelt å utvikle legemidler. Det gjør at det er vanskelig for små bedrifter å overleve, og de blir gjerne kjøpt opp av pengesterke aktører. Wilkinson mener staten har muskler til å ta denne risikoen og i tillegg tjene på det. Han snakker om det som «den nye olja».

– Vi må trappe ned oljeutvinninga, og da trenger vi nye bein å stå på. Vi har en mulighet for å produsere medisin i Norge i statlig regi, som i Statoil. Vi kan bruke private, men hvis vi hjelper dem som vi hjelper oljeselskaper med leterefusjon, bør fellesskapet også få mer avkastning fra disse selskapene, sier Wilkinson.

Han vil også stille miljøkrav og krav til arbeidsforhold, som gjør at norske bedrifter kan vinne anbudene, selv om de kanskje er dyrere.

Industrien delvis positive

Legemiddelindustrien (LMI) består av 57 selskaper som utvikler, produserer og markedsfører legemidler i Norge. De er enige i utgangspunktet for ideen til SV.

– Det er et veldig godt forslag med tanke på å lage en ny næring, skape flere eksportinntekter og arbeidsplasser når vi skal omstille oss fra olja. Men vi mener at et Statmed med staten aleine ikke vil fly, sier Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI.

Hun ønsker gjerne at staten tar en mer aktiv rolle i legemiddelproduksjon, men mener man må bruke bedriftene som allerede eksisterer i et samarbeid med staten. Hun mener det vil bli fryktelig dyrt for staten å hoppe i ukjent farvann.

– Det er naivt å tro at staten skal bruke skattebetalernes penger på noe som er ganske risikofylt og kompetansekrevende.

– Hander dette om at dere kan tape penger på at staten tar for stor plass i markedet?

Nei, kommer det kontant fra Larsen, før hun ler litt.

– For å være ærlig er ikke den norske staten noen trussel for legemiddelindustrien, som opererer i et globalt marked. Dette handler om at vi er opptatt av å ha tilgang til gode legemidler i Norge, sier hun.

Hun mener at statens oppgave blir mest å investere der det blir for dyrt for private, som i produksjon av antibiotika og vaksiner til nasjonal og global bruk.

– Vaksineproduksjon vil være en lønnsom investering og skape arbeidsplasser, sier Larsen, som mener det også bør produseres i bistandsøyemed.

Git: master, Env: production, Sanity: production