Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nå krever flere bransjeaktører et tak på regjeringens kompensasjonsordning for kulturlivet:

Opprør mot kulturstøtte

RASER: Sæmund Fiskvik, formann i Norwegian Recording Artists (Nora), tar et knallhardt oppgjør med regjeringens koronastøtte til arrangører. – Komplett umusikalsk, sier han om ordningen.

Seks organisasjoner i musikkbransjen raser mot at festivaler kan få titalls millioner i statlig hjelp. – Et koronakupp, sier Sæmund Fiskvik.

Flere festivaler kan ende opp med overskudd på flere titalls millioner kroner ved hjelp av regjeringens kompensasjonsordning for kulturaktører, skreiv Klassekampen i forrige uke.

Nå tar flere av de største organisasjonene i musikkbransjen et knallhardt oppgjør med ordningen.

– Dette er et koronakupp som er komplett umusikalsk, sier Sæmund Fiskvik, formann i Norwegian Recording Artists (Nora).

Nora organiserer artister og band som foretar musikkinnspillinger på egen hånd, deriblant Åge Aleksandersen og DDE.

Organisasjonene Creo, Gramart, Fono, Nopa og Komponistforeningen slutter seg til kritikken.

– Jeg krever en full gjennomgang av ordningen med tanke på hensikt og målsetting. Den treffer ikke slik den skal, sier Larry Bringsjord, styreleder i Fono, interesseorganisasjonen for uavhengige plateselskaper.

Ber om maksgrense

Regjeringens støtteordning skal kompensere for tapte billettinntekter og merutgifter etter at arrangementer måtte avlyses eller utsettes på grunn av koronapandemien. Den åpner for at kulturaktører kan få støtte opp til budsjettert resultat.

For enkelte festivaler kan det innebære store summer. Blant annet har Stavernfestivalen søkt om 38,5 millioner kroner og Tons of Rock 36,2 millioner kroner. Kulturrådet er nå i gang med å gå nøyere gjennom alle søknader om mer enn én million kroner.

Fiskvik i Nora mener det bør settes et tak på 5–10 millioner kroner på hvor mye enkeltaktører kan motta.

– Pengene kommer fra en kasse som ikke er utømmelig. Mange musikkfolk er nå stein blakke og hadde hatt behov for disse pengene, sier han.

– Festivalene har søkt ut fra fastsatte kriterier. Kan disse endres nå?

– Dette er politikk, så alt er mulig. Regjeringen må heller prioritere kulturhusene. De lager konserter året rundt og er mye viktigere enn campingplassfestivaler, sier Fiskvik.

100 millioner ut av landet

Også Larry Bringsjord i Fono mener det bør settes et tak på støtta.

– Kulturdepartementet bør prioritere små og mellomstore norskeide festivaler, sier han.

Bringsjord viser til at mer enn 100 millioner kroner kan gå til selskaper med utenlandske eiere.

«Ordningen treffer ikke slik den skal»

SÆMUND FISKVIK, FORMANN I NORA

Konsertarrangøren Live Nation er for eksempel del av et amerikansk konsern og søker om 25 millioner kroner til seg selv, i tillegg til at de eier Tons of Rock, Timeout Agency og Bergen Live, som ber om til sammen 52 millioner.

De store utenlandskeide kinokjedene NF Kino og Odeon Kino har bedt om henholdsvis 37 og 27 millioner kroner i støtte.

Styreleder Ole Henrik Antonsen i Norsk forening for komponister og tekstforfattere (Nopa) mener regjeringen har startet i feil ende med innretningen av støtteordningen.

– Det er skandaløst om regjeringen kompenserer overskudd i timillionersklassen, som i verste fall cashes inn av utenlandske hedgefond, sier Antonsen.

Vil prioritere norske

Forbundsleder Hans Ole Rian i Creo, Norges største kunstnerorganisasjon, sier at han har spurt departementet om det kan settes en øvre grense for hva enkeltaktører kan motta – uten å få svar.

– Det må være en grense som gjør at man ikke kan ta ut store overskudd i den situasjonen vi er i nå. Støtta skal gå til å berge folk gjennom krisa.

Rian støtter også kravene som Ap legger fram i dag om at støttemottakere ikke skal kunne ta ut utbytte, utbetale bonuser eller heve lederlønn og styrehonorar. Han mener regjeringen bør prioritere norskeide selskaper.

– Det er litt paradoksalt at staten utbetaler store millionbeløp til utenlandske konsern, mens norske musikere og teknikere som får avlyst konserter i utlandet, ikke får noen kompensasjon, sier han.

Marius Øvrebø-Engemoen i artistorganisasjonen Gramart og Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen stiller spørsmål ved realismen i søknadene til festivalene som ber om høy kompensasjon. De tar for gitt at Kulturrådet nå går grundig gjennom disse.

– Det er svært uheldig dersom retningslinjene er så vage og fleksible at de lar seg utnytte på en måte som er provoserende. Andre aktører i kulturlivet er blitt stilt overfor langt strengere krav for å motta støtte, sier Karlstrøm.

Sier nei til tak

Kulturdepartementet opplyser at de ikke kan prioritere norskeide festivaler foran festivaler med utenlandske eiere, på grunn av EØS-avtalen. Det stilles imidlertid krav om at arrangøren har sin hovedvirksomhet i Norge og at arrangementet skulle avholdes her til lands, påpeker statssekretær Gunhild Berge Stang (V).

Hun skriver i en e-post til Klassekampen at kompensasjonsordningen har en maksbegrensning på tilskudd per mottaker, men at det ikke er fastsatt et konkret maksbeløp.

«Når det gjelder spørsmål om å fastsette et maksbeløp nå, kan vi ikke endre en eksisterende forskrift med tilbakevirkende kraft», skriver Stang.

– En systemfeil

Tone Østerdal, daglig leder i Norske Konsertarrangører, mener det er urimelig at festivalene får kritikk for å søke om store støttebeløp.

– Skytset må rettes mot Kulturdepartementet, ikke mot dem som har søkt i tråd med forskriften. Dette er en systemfeil som departementet har ansvar for. De har ikke lyttet godt nok til feltet, sier Østerdal.

Tone Østerdal

Hun sier at Norske Konsertarrangører tidlig spilte inn at ordningen burde kompensere for faktiske utgifter og sørge for at aktører gikk tilnærmet lik null i 2020.

– Da ville ikke noen sitte igjen med masse mens andre står igjen med store tap. Nå straffer ordningen dem som ikke går med overskudd, sier hun.

Samtidig mener Østerdal at regjeringen ikke kan stille nye krav til støttemottakerne i ettertid.

Git: master, Env: production, Sanity: production