Den nyfeministiske bevegelsen fyller 50 år. Det er en historie om harme, aksjon og eufori:
KJERRINGER MOT STRØMMEN
DokumentAstrid Hygen Meyer (tekst) og Christopher Olssøn (foto)
25. APRIL 1975: En gruppe damer meldte seg på omvisning på Stortinget og sa at de var husmødre fra Eidsvoll. Plutselig, på slutten av omvisningen, kastet de kåpene: «Nei til tvangsføding!» «Selvbestemt abort nå!» Slik aksjonerte Nyfeministene. FOTO: NTB SCANPIX
BLIDE og beinharde: De norske nyfeministene satte ord på sine egne liv. Slik endret de både seg selv og samfunnet.
Jo Freeman, en 25 år gammel aktivist og student ved Berkeley i California i USA, hadde haiket rundt i Europa i flere uker da hun ankom Oslo seint i august for 50 år siden. Hun hadde kort hår med en sjarmerende skeiv, selvklippet lugg, kraftig brilleinnfatning og sekken full av hefter og bøker som spredte et nytt budskap – feminismens budskap. På veien gjennom Europa hadde hun overnattet i studentkollektiv og på stuegulv, og truffet feminister og radikale i leiligheter og seminarrom. Hun hadde diskutert, fortalt og drøftet. Nå sto hun på podiet i en forelesningssal på Blindern i hovedstaden i et skrint og gammelmodig land langt nord på kartet – et land med 700.000 husmødre og en nærmest ikke-eksisterende kvinnebevegelse – og kikket ut over dem som hadde møtt opp.
Klassekampen har dratt til landsbygda for å finne president Aleksandr Lukasjenkos tilhengere:
Lukasjenkos folk
HviterusslandOle Øyvind Holth (tekst) og Piotr Markielau (foto)
AVMÅLT: En mann roter i jorda i en landsby nord for Minsk. Han støtter ikke Aleksandr Lukasjenko, men har ikke tro på at opprøret vil forandre noen stor forandring.
DE TROFASTE: På tross av massive protester har den hviterussiske presidenten klamret seg til makta. Vi dro rundt i landet for å snakke med dem som fortsatt støtter ham.
Det står et sovjetisk militærfly i en rundkjøring en drøy times kjøring nord for Minsk. Vi tar til høyre innover en smal grusvei og stanser mellom noen få værbitte trehus, som til sammen utgjør landsbyen Bradok.
FN maner til en samkjørt europeisk innsats for Moria:
Ber om felles tak
FlyktningerSissel Henriksen
LESVOS: Tusenvis av flyktninger og migranter bor nå under åpen himmel etter at Moria-leiren ble ødelagt i flere branner denne uka. FOTO: PETROS GIANNAKOURIS, AFP/NTB SCANPIX
FN: Mens asylsøkere fra Moria sover i veikantene, strides europeiske land om hvor mange de skal ta imot. FN ber landene samle seg.
– Brannen i Moria-leiren har tydeliggjort problemet, men situasjonen på de greske øyene har lenge vært fryktelig ille, sier Elisabeth Arnsdorf Haslund, talsperson for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) på telefon fra København.
EU tar 400, Norge tar 50
Tyskland og Frankrike har tatt initiativ til at ti EU-land skal ta imot totalt 400 enslige mindreårige asylsøkere som har bodd i den nedbrente Moria-leiren på Lesvos.
I Norge varslet regjeringen onsdag at de har satt i gang arbeidet med å hente 50 asylsøkere fra Hellas hit.
Det bodde mellom 12.000 og 13.000 i Moria-leiren. Tusener bor ennå under åpen himmel etter at leiren ble ødelagt.
– De 400 enslige mindreårige asylsøkerne fra Lesbos er nå fløyet til fastlandet, men der er også enslige mindreårige asylsøkere på de andre greske øyene. I Hellas som helhet er der totalt 4000 enslige mindreårige asylsøkere, sier Haslund, som understreker at mange bor under forhold «der de ikke kan beskyttes som barn» mot helsefare, utnytting og vold.
– De enslige asylsøkerbarna er utsatte og sårbare. Det gjelder også mange andre asylsøkere; andre barn, familier, gravide, eldre. I Moria-leiren alene var det totalt 4000 barn.
«I Moria-leiren alene var det totalt 4000 barn»
— ELISABETH ARNSDORF HASLUND, TALSPERSON FOR UNHCR
Tysk dugnadsvilje
Flere europeiske land har sagt ja til å ta imot flyktninger og migranter fra leirer i Hellas i henhold til EUs relokaliseringsprogram for enslige mindreårige asylsøkere. Antallet som skal omplasseres, har økt etter brannen i Moria.
De som har lovet å delta i programmet, er Tyskland, Portugal, Frankrike, Finland, Irland, Belgia, Luxembourg, Bulgaria, Slovenia, Litauen, Nederland, Sveits, og Norge.
Mens antallet de enkelte landene har lovet å motta varierer fra to i Litauen til totalt 920 i Tyskland, går diskusjonen i mange land om å ta både færre og flere.
I Tyskland har 16 konservative parlamentarikere skrevet brev til innenriksministeren og bedt om at landet tar imot 5000 asylsøkere fra Hellas. Totalt 170 tyske byer har meldt at de er villige til å ta imot flyktninger fra Moria. Mandag satte demonstranter 13.000 tomme stoler ved Forbundsdagen i Berlin, under slagordet «vi har plass».
Ber om handling
Situasjonen på de greske øyene har lenge vært preget av overfylte leirer, et underdimensjonert helsetilbud og uholdbare sanitære forhold.
– Behovet for humanitær hjelp og flere relokaliseringsplasser er blitt akutt og større enn noensinne etter brannen i Moria. Men vi må ikke glemme at en rekke andre greske øyer også har overfylte sentre og også er i en desperat situasjon, sier Haslund.
UNHCR henvender seg til alle europeiske land, inkludert Norge, om å se på muligheten til å bidra sterkere til relokalisering. De understreker at selv om de setter pris på EUs relokaliseringsplan, så trengs det mer enn engangsløsninger og nødtiltak.
– De europeiske landene må bli enige om mer forutsigbare, bærekraftige og effektive ordninger for mottak av asylsøkere, og sørge for en samordnet, europeisk respons, sier Haslund.
Hun påpeker at ansvaret for migrantene som kommer over Middelhavet, ikke kan overlates til middelhavslandene.
– Tallet på ankomster har gått ned fra én million i 2015 til 123.000 i år. Situasjonen er likevel fortsatt svært krevende, særlig for Hellas og Italia, men også for Spania og Malta.
Også Røde Kors sa torsdag at dette «er en europeisk krise, som krever konkrete solidariske handlinger fra EUs medlemsland».
