En veldig tilstedeværende Åse Kleveland slapp i går sin første soloplate på 44 år. Her snakker hun om å våge seg ut i rocken, om Bob Dylan og hvorfor vi må demonstrere mot rasisme.

–– En av flere former for vitalitet jeg synes man kan høre på det nye albumet ditt, «På frihjul», er i vokaltilnærmingen din. Det virker som du tillater deg å leke mer med stemmen enn før. Det er flere øyeblikk der man tydelig hører deg smile og le, her er noen snakkepartier, og en følelse av at du bruker hele registeret ditt og drar på mer. Du har rett og slett hatt det gøy, lekt deg med hva stemmen kan gjøre?