Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tromsø fengsel diskriminerer kvinner, fastslår Diskrimineringsnemnda:

Vil granske alle fengsler

KAMP BAK MURENE: Likestilling- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm vil starte en ­gjennomgang av alle norske fengsler der kvinner og menn samsoner. Hanne Marie Lenth Solbø

FELT: Diskrimineringsnemnda har felt Tromsø fengsel for brudd på diskrimineringsloven. Nå vil Likestillingsombudet granske alle fengsler der begge kjønn soner.

I mars klaget likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm Tromsø fengsel inn til Diskrimineringsnemnda for flere forhold av forskjellsbehandling av kvinnelige og mannlige innsatte. Ifølge avisa Itromsø kan kvinnene blant annet sitte opptil 23 timer innelåst på cella i døgnet, og får dermed ikke de samme fengselsvilkårene som mennene.

Torsdag vedtok nemnda enstemmig at de kvinnelige innsatte i Tromsø fengsel blir diskriminert på flere punkter:

  • Kvinnene på høysikkerhet soner i varetektsceller med dårligere tilbud enn menn.
  • Kvinnene deltar mindre i fellesskapet enn menn.
  • Kvinnene får dårligere aktivitetstilbud enn menn.

Bjurstrøm kaller vedtaket «historisk» og mener fellelsen trolig vil skape presedens til framtidige liknende forhold.

Dårligere soningsforhold

Klassekampen har ved flere anledninger skrevet om hvordan innsatte kvinner blir behandlet dårligere enn mannlige fanger. I flere tilfeller isoleres kvinner mer enn menn, de får dårligere program- og aktivitetstilbud, og de risikerer i større grad enn mennene å måtte sone et annet sted i landet enn der de bor, som strider mot nærhetsprinsippet i norsk fengselsforvaltning.

Bjurstrøm mener fellelsen av Tromsø fengsel er såpass generell at den kan anvendes i andre saker. Nå vil ombudet granske de andre fengslene der kvinner og menn soner sammen.

– Det er ganske spesielt at i et land som Norge, som er så opptatt av likestilling, nå har fått en fellelse der det svart på hvitt står at vi diskriminerer kvinner i fengsel, sier hun.

Kriminalomsorgens driftsbudsjett har blitt kuttet med 400 millioner kroner siden 2014. Brorparten stammer fra regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), der 0,5 prosent av alle statlige etaters driftsbudsjett kuttes hvert år.

I sin konklusjon skriver nemnda at stram økonomi ikke er en god nok grunn til å rettferdiggjøre forskjellsbehandlingen.

Bjurstrøm understreker viktigheten av at kriminalomsorgen umiddelbart prioriterer å få gjort noe med forskjellsbehandlingen innenfor de rammene de har, men retter hovedkritikken mot regjeringen. Hun mener fengselsomsorgen må unndras fra ABE-reformen og at det samtidig må tilføres nok midler, slik at kriminalomsorgen klarer å rydde opp.

– Dette kommer til å koste penger, sier hun.

Tar fellelse til etterretning

Justisdepartementet hadde ikke anledning til å svare på kritikken før denne saken gikk i trykken, men assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan-Erik Sandlie, skriver i en e-post at nemndas avgjørelse tas til etterretning.

«Vi er svært opptatt av kvinners soningsforhold, og selv om vi ikke har vært enige med nemnda i denne saken, er det prinsipielt viktig for oss at kvinner har samme straffegjennomføringsvilkår som menn. Det er noe vi jobber for å sørge for, selv om det likevel finnes noen eksempler på at kvinner må – under visse omstendigheter – sone uten likeverdige forhold. Dette er noe vi søker å unngå i størst mulig grad», skriver han.

Videre slår han fast at direktoratet jobber kontinuerlig med problemstillingen:

«Det er en lav andel kvinner under Kriminalomsorgens ansvar, og det er derfor viktig at deres situasjon blir synliggjort. KDI er enig i at soningstilbudet til kvinner på visse områder ikke er godt nok, og derfor arbeider vi kontinuerlig med å forbedre det og å gjøre individuelle vurderinger i hvert enkelttilfelle der det kan sås tvil».

SKADELIG: På Bredtveit fengsel i Oslo prøver psykisk syke kvinner å skade seg selv på brutalt vis. Fengselet har ingenting å tilby dem annet enn glattcelle og beltelegging.
SAMSONER: Mangelen på egne kvinnefengsler fører til at kvinner og menn soner i samme fengsel.  FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
VANSKELIGE ÅR: Gro Anita Sakstad var psykisk syk i de årene hun satt i fengsel. Omfattende isolasjon gjorde henne enda sykere. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ
KAMP BAK MURENE: Likestilling- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm vil starte en ­gjennomgang av alle norske fengsler der kvinner og menn samsoner.

Kvinne­sinn bak murene

6artikler

Norge har fått krass kritikk fra FNs torturkomité for bruk av isolasjon i fengsel. Gro Anita Sakstad ble sykere og sykere av isolasjonen, og gikk til sak mot staten.