- Premier League er endelig i gang igjen, etter et tre måneders langt koronaavbrekk. I kveld venter storoppgjøret mellom Tottenham og Manchester United. På onsdag spilte Manchester City mot Arsenal, i en kamp som inneholdt tre mål, en straffe og et rødt kort. Den var også preget av et gravende alvor.
- Før kampen knelte spillerne for å vise støtte til demonstrasjonene mot rasisme og politivold som har pågått rundt i verden den siste tida. Alle hadde «Black Lives Matter» på draktryggen. Dette har avløst haglende kritikk fra noen fotballfans på sosiale medier. Kommentarer som «ikke bland politikk med fotball» og «all lives matter» er for tida overrepresentert i nesten samtlige antirasistiske poster fra store fotballag på Twitter. Kommentarfelt er selvsagt ikke stedet der en finner den gode samfunnsdebatten, men det er talende at en så stor del av fotballverden er på såpass lavt nivå.
- Fotball, verdens største sport, med over 3,5 milliarder følgere, har alltid hatt et rasismeproblem. Da det engelske landslaget møtte Bulgaria i EM-kvalik i fjor høst, sto den bulgarske fansen og skreik rasistiske tilrop, lagde apelyder og gjorde nazihilsen. I april i fjor ble den unge angrepsspilleren Moise Kean trakassert for hudfargen sin gjennom hele kampen mellom Juventus og Cagliari. Da han scoret, og feiret uttrykksløst foran den rasistiske bortefansen, mente treneren og lagkapteinen hans at «han provoserte dem unødvendig». Det finnes utallige flere, stygge, eksempler.
- På samme måte som Per Willy Amundsens (Frp) kommentarer om at rasisme ikke finnes i Norge viser hvor viktig nettopp rasismekampen er her til lands, viser chubby fotballduster på Twitter hvor viktig den er i fotballen. Det er en lang vei å gå.
Tromsø fengsel diskriminerer kvinner, fastslår Diskrimineringsnemnda:
Vil granske alle fengsler

FELT: Diskrimineringsnemnda har felt Tromsø fengsel for brudd på diskrimineringsloven. Nå vil Likestillingsombudet granske alle fengsler der begge kjønn soner.
I mars klaget likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm Tromsø fengsel inn til Diskrimineringsnemnda for flere forhold av forskjellsbehandling av kvinnelige og mannlige innsatte. Ifølge avisa Itromsø kan kvinnene blant annet sitte opptil 23 timer innelåst på cella i døgnet, og får dermed ikke de samme fengselsvilkårene som mennene.
Torsdag vedtok nemnda enstemmig at de kvinnelige innsatte i Tromsø fengsel blir diskriminert på flere punkter:
- Kvinnene på høysikkerhet soner i varetektsceller med dårligere tilbud enn menn.
- Kvinnene deltar mindre i fellesskapet enn menn.
- Kvinnene får dårligere aktivitetstilbud enn menn.
Bjurstrøm kaller vedtaket «historisk» og mener fellelsen trolig vil skape presedens til framtidige liknende forhold.
Dårligere soningsforhold
Klassekampen har ved flere anledninger skrevet om hvordan innsatte kvinner blir behandlet dårligere enn mannlige fanger. I flere tilfeller isoleres kvinner mer enn menn, de får dårligere program- og aktivitetstilbud, og de risikerer i større grad enn mennene å måtte sone et annet sted i landet enn der de bor, som strider mot nærhetsprinsippet i norsk fengselsforvaltning.
Bjurstrøm mener fellelsen av Tromsø fengsel er såpass generell at den kan anvendes i andre saker. Nå vil ombudet granske de andre fengslene der kvinner og menn soner sammen.
– Det er ganske spesielt at i et land som Norge, som er så opptatt av likestilling, nå har fått en fellelse der det svart på hvitt står at vi diskriminerer kvinner i fengsel, sier hun.
Kriminalomsorgens driftsbudsjett har blitt kuttet med 400 millioner kroner siden 2014. Brorparten stammer fra regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), der 0,5 prosent av alle statlige etaters driftsbudsjett kuttes hvert år.
I sin konklusjon skriver nemnda at stram økonomi ikke er en god nok grunn til å rettferdiggjøre forskjellsbehandlingen.
Bjurstrøm understreker viktigheten av at kriminalomsorgen umiddelbart prioriterer å få gjort noe med forskjellsbehandlingen innenfor de rammene de har, men retter hovedkritikken mot regjeringen. Hun mener fengselsomsorgen må unndras fra ABE-reformen og at det samtidig må tilføres nok midler, slik at kriminalomsorgen klarer å rydde opp.
– Dette kommer til å koste penger, sier hun.
Tar fellelse til etterretning
Justisdepartementet hadde ikke anledning til å svare på kritikken før denne saken gikk i trykken, men assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan-Erik Sandlie, skriver i en e-post at nemndas avgjørelse tas til etterretning.
«Vi er svært opptatt av kvinners soningsforhold, og selv om vi ikke har vært enige med nemnda i denne saken, er det prinsipielt viktig for oss at kvinner har samme straffegjennomføringsvilkår som menn. Det er noe vi jobber for å sørge for, selv om det likevel finnes noen eksempler på at kvinner må – under visse omstendigheter – sone uten likeverdige forhold. Dette er noe vi søker å unngå i størst mulig grad», skriver han.
Videre slår han fast at direktoratet jobber kontinuerlig med problemstillingen:
«Det er en lav andel kvinner under Kriminalomsorgens ansvar, og det er derfor viktig at deres situasjon blir synliggjort. KDI er enig i at soningstilbudet til kvinner på visse områder ikke er godt nok, og derfor arbeider vi kontinuerlig med å forbedre det og å gjøre individuelle vurderinger i hvert enkelttilfelle der det kan sås tvil».