Oslobiennalen skulle lansere to–tre kunstprosjekter i åretØkte antallet til 24 uten å varsle kommunen

Mistet kontroll på biennalen

DEN GANG DA: I mai 2018 annonserte kuratorene Eva González-Sancho og Per Gunnar Eeg-Tverbakk, kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) og daglig leder Ole G. Slyngstadli at biennalen skulle flytte inn i Myntgata 2 i Oslo. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Kunstmønstringen Oslobiennalen har gått på en stor budsjettsmell. Nå har Kulturetaten overtatt styringen.

Oslobiennalen skal være «en spydspiss som kan løfte hele kunstmiljøet i Oslo».

Det var i hvert fall målet da Oslo kommune i 2017 bestemte seg for å etablere en femårig kunstmønstring. Så langt har kommunen brukt 42 millioner kroner på biennalen som åpnet i mai i fjor, inkludert forprosjektet Oslo Pilot.

I sitt åpningsår gikk biennalen med et underskudd på seks millioner kroner, viser en rapport som nylig ble sendt til Kulturetaten. Det utgjør mer enn en femdel av budsjettet på 27,9 millioner kroner.

Fra januar gikk to direktører fra Kulturetaten inn i prosjektledelsen. De skal ha det overordnede kunstfaglige og administrative ansvaret for biennalen ut 2020.

– Det er vanskelig å forsvare underskudd av denne størrelsen, sier daglig leder Ole G. Slyngstadli i Oslobiennalen.

Fra 3 til 24 verk

Han forklarer budsjettsmellen med store ambisjoner og et høyt tidspress. Kostnadskontrollen var ikke god nok, konstaterer biennalesjefen:

– Ønsket om å få til et massivt program kan være litt forblindende. Nå har vi funnet måter å jobbe på som gjør at vi er ganske trygge på å komme i havn i år.

I styringsdokumentet for biennalen står det at det skal lanseres ett hovedprosjekt i året og ett til to mindre prosjekter. Fra mai til oktober i fjor ble det lansert totalt 24 kunstprosjekter.

– Hva skjedde?

– Vi burde ha revidert styringsdokumentet tidligere. Vi fant ut under planleggingen at det ikke ville gi en fortettet følelse av en biennale med så få prosjekter. Vi har også valgt en invitasjonsmodell som gjør at vi ikke vet på forhånd hvor store kunstprosjektene vil bli, sier Slyngstadli.

Modellen har gått ut på å invitere et utvalg kunstnere til å utvikle forslag til kunstverk. Deretter har ideene i de fleste tilfeller blitt videreutviklet i samarbeid med biennalens to kuratorer.

– Kunstnerne får vel en fast budsjettramme?

– Ja, men enkelte prosjekter er blitt dyrere enn budsjettert. Enten ved at regningen som kommer fra kunstnerne, er betydelig høyere enn avtalt, eller at vi har lagt til formidlingsopplegg eller arrangementer, sier Slyngstadli.

«Det er vanskelig å forsvare underskudd av denne størrelsen»

OLE G. SLYNGSTADLI, DAGLIG LEDER I OSLOBIENNALEN

Ifølge rapporten vokste halvparten av kunstprosjektene «etter at en absolutt ramme var satt». Slyngstadli forteller at han aldri ba Kulturetaten om fullmakt til å øke antall prosjekter.

– I utgangspunktet er det budsjettene som er rammene. Det hadde min ledelse i etaten forventninger om at jeg skulle holde, sier han.

Opptatt med bok

Før åpningshelga i mai i fjor var tidspresset stort. I februar var fortsatt flere av kunstverkene på idéstadiet. «Selv grunnleggende planlegging» var ikke utført, ifølge rapporten. Mye av årsaken var at de to kuratorene lenge var opptatt med å skrive en bok om forprosjektet Oslo Pilot.

Kuratorene Per Gunnar Eeg-Tverbakk og Eva González-Sancho vil bare la seg intervjue av Klassekampen på e-post.

På spørsmål om hvilket ansvar de har for budsjettoverskridelsen, svarer begge at økonomistyring ikke er en del av kuratorrollen.

Eeg-Tverbakk skriver at arbeidet med boka var en viktig del av oppdraget deres, som besto i å utvikle et format for en kunstbiennale i offentlige rom. Boka ble solgt ut internasjonalt på kort tid, noe som viser at det var en viktig og etterspurt utgivelse, ifølge Eeg-Tverbakk.

«Den var også med på å gi synlighet til den kommende biennalen», skriver han.

I rapporten beskrives det hvordan det dukket opp problemer i en rekke av kunstprosjektene.

Biennalen manglet blant annet systemer og rutiner for kontrakter og lønnsutbetalinger. Slyngstadli vedgår at arbeidet med enkeltproduksjoner ble vanskelig for flere involverte.

– Hovedinntrykket mitt er likevel at kunstnerne er veldig fornøyde, sier han.

500.000 kroner på besøk

Én del av pengeflyten vekker derimot lite begeistring. Klassekampen har snakket med flere kunstnere i og utenfor biennalen som er kritiske til at det er spandert mye penger på internasjonale journalister og aktører i kunstfeltet.

I rapporten heter det at «reiser og opphold for kunstnere og tilreisende profesjonelle samt seminar- og symposiedeltagere er langt over budsjettet».

Til sammen 57 internasjonale journalister og aktører i kunstbransjen deltok i et besøksprogram i fjor med pressevisninger, symposier og seminarer.

Slyngstadli sier at Oslobiennalen har betalt oppholdet til de fleste av dem. Budsjettet var på 500.000 kroner. Biennalen håpet å få 300.000 kroner i reisestøtte fra Utenriksdepartementet, men fikk avslag på søknaden.

– Hva fikk dere ut av besøksprogrammet?

– Det er oppmerksomhetsskapende. Alle biennaler har besøksprogram, og de fleste har mye større og mer eksklusive programmer enn oss. I åpningsåret er det viktig å gjøre biennalen interessant fra første dag, sier han.

Ukentlige møter med etaten

Som følge av uføret har biennalen nå endret organisering. Det skal lages et nytt styringsdokument, og Slyngstadli har ukentlige møter med de to direktørene i Kulturetaten.

Underskuddet dekkes hovedsakelig av mindre forbruk i andre deler av Oslo kommunes kunstordning, forteller Slyngstadli.

I overkant av 700.000 kroner tas fra årets biennalebudsjett.

– Vi har redusert omfanget av kunstproduksjonen i 2020, men avslutter ingen av avtalene som allerede er inngått, sier han.

Direktør Stein Slyngstad i Kulturetaten kaller budsjettoverskridelsen «beklagelig».

– Men vi sitter igjen med en biennale som er kunstfaglig veldig vellykket, fastslår han.

Slyngstad avviser at den er satt under administrasjon av kommunen.

– Vi har hatt behov for å bistå i større grad med administrativ støtte. Vi har nå gått inn i en toledermodell, der direktørene har det overordnede ansvaret for styringen av biennalen.

– Dermed kan de overprøve avgjørelsene til daglig leder og kuratorene?

– De har beslutningsmyndighet, ja. Det er sjelden et problem i denne sammenheng. De samarbeider godt, sier Slyngstad.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene