De siste ukene må ha vært et hardt slag for alle som har gått rundt med en hellig overbevisning om individets suverenitet. Siden koronakrisen rammet Europa for tre måneder siden, har vi blitt smertelig klar over hvor avhengige vi er av hverandre. For at livet vårt skal kunne fortsette å ha bare den aller minste likhet med det vi har vært vant til, er vi fullstendig avhengige av ikke bare dem vi har rundt oss – familie, venner, kollegaer og bekjente – men også av en rekke mennesker vi ikke kjenner, som utfører kompetent arbeid innen renhold, helse, transport eller matforsyning. Til og med britenes koronasmittede statsminister måtte innrømme fra sykesengen at jo, det finnes visst noe slikt som et samfunn. Tross alt.