EU-krav satt Italia i skvisOverså bønn om hjelpEU-skepsisen øker

EU-sinne i kulissene

SPREKK: EU-skepsisen blant italienerne har økt etter at Italia ble mødt med døve ører da de ba om koronahjelp fra unionen. FOTO: LUCA BRUNO, AP/NTB SCANPIX

BIVIRKNING: EUs krav om nedskjæringer gjorde Italia sårbart lenge før koronakrisa kom. Unionens svar på italienernes bønn får stryk.

11. mars, mens italienske sykehus var i knestående, la EU-kommisjonen ut et bilde på Twitter. Det var et stort hjerte drapert i Italias farger, med teksten: «Vi står ved Italias side i disse vanskelige tider».

Siden har Italia sunket dypere ned i koronakrisa. Torsdag ble det klart at over 3400 koronapasienter hadde mistet livet i Italia.

Dermed har landet gått forbi Kina i antall dødsofre som følge av viruset.

Nå mener mange italienere at EU ikke bare har reagert for seint, men også bidratt til å forverre situasjonen.

Fikk bot av EU-domstol

Et par symptomer kom allerede dagen etter EUs sjarmframstøt på Twitter: Samtidig som store deler av italiensk næringsliv ble stengt ned, ble Italia idømt en bot på 7,5 millioner euro av EU-domstolen i Luxembourg. Dommen, som skyldtes italienske subsidier til hotellnæringen, ila Italia også en dagsbot på 80.000 euro inntil statsstøtta avvikles. Samme dag kom nok et uheldig signal, denne gangen fra

Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt: ESB-sjef Christine Lagarde sa at det ikke var bankens oppgave å «lukke differansen» mellom hvor dyre lån ulike land må ta. Det ble tolket som at ESB ikke kom til å bistå et dypt forgjeldet land.

– Markedene gikk helt i spinn. De så på uttalelsen som et stort, grønt lys til å spekulere og selge unna italienske verdipapirer. Rentene føk i været, sier den italienske forfatteren og EU-kritiske aktivisten Thomas Fazi på telefon fra karantene i Roma.

Først en uke seinere varslet ESB at 750 milliarder euro var satt av til såkalte støtteoppkjøp av verdipapirer for å berolige markedet.

Rop om hjelp ignorert

Allerede i februar ba Italia EU om hjelp via EUs beredskapssenter, Emergency Response Coordination Centre, som koordinerer krisehjelp til land som rammes av alt fra jordskjelv til epidemier.

Myndighetene etterlyste smittevernutstyr, men ifølge Italias EU-ambassadør i Brussel, Maurizio Massari, ble de møtt av radiostillhet.

– Når et land har behov for hjelp, skal det kunne stole på de andre medlemslandene. Det er skammelig at ikke et eneste av dem svarte, sier Elisabeth Braw, seniorforsker ved den britiske tenketanken Rusi, på telefon fra London.

Om EU-land tidlig hadde bistått italienerne, kunne kanskje spredningen av koronaviruset vært mindre i Europa, mener hun.

– Det ville ikke bare vært en god gjerning, det ville vært fordelaktig for alle land. Italia ba om hjelp tidlig, før viruset hadde spredd seg, sier Braw.

På sotteseng

Italias motstandsdyktighet var svekket lenge før viruset kom. Etter at gjeldskrisa i eurosonen brøt ut i 2010, krevde EU-kommisjonen en rekke kutt hos medlemslandene, inkludert i helsesektoren.

I Italia lovet statsminister Mario Monti, en tidligere EU-kommissær, drastiske nedskjæringer for å tilfredsstille EUs budsjettkrav. Bare innenfor helse skulle 5,7 milliarder euro kuttes i løpet av to år.

– Som følge av dette har helseomsorgen blitt satt betydelig tilbake. Intensivavdelinger har blitt rammet, flere sykehus har blitt stengt, sier Thomas Fazi.

Mellom 2007 og 2017 falt antall sykehus og klinikker i Italia fra 1200 til 1000, og italienske fagforeninger hevder landet mangler 46.000 helsepersonell, inkludert 8000 leger.

Italia har også måttet søke EU om lov til å øke offentlige utgifter for å takle utbruddet, fordi landet kommer til å få større underskudd i budsjettet enn unionen godtar.

Fazi, som har skrevet boka «Reclaiming the state», mener dette viser at Italia i realiteten er uten finans- og pengepolitisk suverenitet. Han mener staten, i en slik unntakstilstand, må kunne øke utgiftene drastisk uten å måtte ta hensyn til underskuddet.

– Alle snakker om at vi nå er i en krig. Vel, da må vi vurdere krigslignende underskudd.

Roser EU

Elisabeth Braw mener imidlertid det er medlemslandene, og ikke EUs institusjoner, som har sviktet.

– EU-kommisjonen er ikke paven. Den kan dytte litt, men til syvende og sist er det medlemslandene som bestemmer.

Braw understreker at Tyskland ser ut til å ha snudd og nå strekker ut en hånd. Mens den tyske helseministeren Jens Spahn for to uker siden forsvarte Tysklands kritiserte eksportforbud på ansiktsmasker, fikk han denne uka en takk fra Italias helseminister da Tyskland meldte at medisinsk utstyr nå var på vei.

Mange mener likevel at EU kom for seint på banen og at Kina i mellomtida fylte vakuumet. I en kronikk i nettmagasinet Politico, skrev Italias EU-ambassadør Massari:

«Kun Kina svarte [oss], bilateralt. Dette er åpenbart ikke et godt tegn på europeisk solidaritet».

Økende euroskepsis

I en måling fra nyhetsbyrået Dire forrige uke, sa 88 prosent av de spurte italienerne at EU hadde sviktet dem.

Andelen som mener EU-medlemskapet er en ulempe, har økt til 67 prosent – opp 20 prosentpoeng siden november 2018.

Braw tror ikke EU vil stå svakere etter pandemien eller at en utmelding blir aktuelt. Men om italienere blir mer skeptiske til EU-samarbeidet på grunn av koronakrisa, er det forståelig, mener hun.

– Italia har blitt veldig dårlig behandlet av EU-land, og under flyktningkrisa nektet mange å ta imot flyktninger. Men selv om det er mange grunner til at italienere kan være sinte på EU, kan jeg ikke tenke meg at de vil forlate unionen. Italienere vet at de nyter godt av EU-medlemskapet sitt, spesielt de yngre generasjonene, sier Braw.

Fazi mener at EU kan være varig svekket som følge av krisa, og at skiftet i opinionen i Italia er et uttrykk for det.

– Galskapen i EUs arkitektur viser sitt sanne ansikt i kriser som denne, sier han.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene