Øyeblikkets frihet

Hallo på Dior: Sammen med Isah sto Bylarm-debutant og -headliner Dutty Dior bak en av fjorårets aller største norske hits.

Martin Bjørnersen (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

MOT NORMALT: Dutty Dior tror fansen hans trenger noen å se opp til. Slik han selv trengte noen å se opp til, da han tidlig i tenårene flyttet fra Søndre Nordstrand til Jessheim og plutselig ble «den svarteste av de svarteste». Og de eneste han kunne relatere til var rappere som Travis Scott, Young Thug og Kid Cudi – musikken deres, men også stilen. klassekampen

Hva i alle dager skal dette bety?Det er ikke første gang noen har tenkt dette, verken første eller femte gang de har hørt en ny låt av Dutty Dior. Men altså. Jeg prøver å transkribere det som strømmer ut av monitorhøyttalere i et siderom i et studiolokale i en bakgård i Skippergata i Oslo, sånn noenlunde fonetisk ned på blokka: Kan jeg få ssjegge no’ lau? Alleeeeloujah. Føle meg hårni. Jeg sa at din sjærlihet er som dø daup – o oui – gi meg meer – ou ya.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Intervju

Kulturell aktivisme

Vekstfaktorer: Lav husleie og bra folk som ikke tar seg selv for seriøst.

Olav Østrem

– Vårt ground zero var nok da vi satt og så «Smells Like Teen Spirit» gå på heavy rotation på MTV. Men lenge før der igjen var det en episode som gjorde at jeg skjønte dette kunne bli stort.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Opera

Melodien som ble borte

A-LAG I AKSJON: Pavarotti, Freni og Ghiaurov tar notater. Rett bak Mirella Freni sitter Herbert von Karajan.

Les dette: «Helt ærlig, det er lite melodi i Bohème i den høyeste betydning av ordet, og det lille som er der er ganske fargeløst.» Dette stod i å lese i forbindelse med førstegangsframførelsen av «La Bohème» i februar 1896 i et musikktidsskrift i Roma. For oss i dag er sånne utsagn helt uforståelige. «La Bohème» uten melodi? Kanskje den mest melodiøse operaen av dem alle? I hvert fall den operaen med de mest svulstige og følelsesinvaderende sangpartiene overhodet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn