Prinsippet om at det bør være armlengdes avstand mellom politikere og lederne av kunst- og kulturinstitusjoner, står sterkt som ideal blant politikere så vel som kunstnere.

Likevel blir lokal- og fylkespolitikere oppnevnt som styremedlemmer ved en rekke regionale kulturinstitusjoner over hele landet.

I gårsdagens Klassekampen gikk Nationaltheatrets påtroppende sjef Kristian Seltun ut og kritiserte politisk oppnevnte styremedlemmer for å blande kortene.

«Det er fort gjort at politikere ser sine egne regionale interesser inn i institusjonen», sa blant annet Seltun, som fikk støtte fra Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen.

Rødgrønn reform

Statens ansvar for å oppnevne styremedlemmer ved en rekke regionale kulturinstitusjoner ble overført til fylkeskommunene for snart ti år siden.

Forslaget kom fra den rødgrønne regjeringen og Arbeiderpartiets kulturminister Trond Giske (Ap) i stortingsmeldingen «Bak kulissene» i 2008. Samtidig sa staten fra seg retten til å utnevne et flertall av styremedlemmene i statlig heleide kulturinstitusjoner.

I dag sitter Trond Giske i opposisjon på Stortinget som medlem av familie- og kulturkomiteen.

– Jeg tror ikke det er overføringen av denne oppgaven til fylkeskommunene som i seg selv skaper problemer. Det er heller det at fylkene har mindre erfaring med oppnevning av styrer, og at de skal foreta så mange slike valg, sier Giske.

Et av eksemplene på politisk oppnevnte styrerepresentanter finner vi i Giskes hjemfylke Trøndelag. I styret til Trøndelag Teater sitter Trond Giskes venn og partikollega, fylkesordfører Tore Sandvik, som styremedlem.

Giske mener det er en sterkere tradisjon i fylkespolitikken for å fordele styreverv mellom valgte politikere. Når Kulturdepartementet utnevner styrerepresentanter, er et stort flertall hentet fra næringsliv og andre deler av privat sektor.

– Det er ikke noe i veien for at politikere kan sitte i disse styrene. Men det kreves at de har god forståelse for styrerollen i en kulturinstitusjon, som at de ikke skal legge seg opp i de kunstneriske valgene som en orkestersjef eller kurator tar, sier Giske.

– Ikke bare næringslivsfolk

Hvilken funksjon kulturinstitusjonens skal ha overfor innbyggerne og samfunnet rundt, hører også inn under styrets ansvarsområde, mener Giske.

– Dette er spørsmål som politikere som samfunnsbyggere er godt kjent med og skal ha et gjennomtenkt forhold til. Samtidig er det viktig at sammensetningen av styret representerer et mangfold av kompetanse som utfyller hverandre. Når det er kunst og kultur som er virksomhetens fremste formål, kan vi ikke ha et styre som bare består av næringslivsfolk.

«Det handler om å unngå å ha to forskjellige interesser i et styrerom»

— MORTEN GJELTEN, DIREKTØR I NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO)

Også Åslaug Sem-Jacobsen, kulturpolitisk talsperson i Senterpartiet, er positiv til politikere i kulturstyrene.

– Jeg tror at det er en fordel at institusjonene har en forankring i det politiske. Men det kan ikke være for mange av dem. Det er viktig at styrene er sammensatt med så brei kompetanse som mulig, sier hun.

Sem-Jacobsen sier at noe av poenget med å inkludere politikere er at styrevervene også skal fungere som en kontrollinstans for fylkeskommunen som eier av kulturinstitusjonen.

– Jeg kan se at det kan by på problemer i visse tilfeller, og det er viktig at politikerne er seg styrerollen bevisst.

Frykter business-tenkning

Fredag skrev Klassekampen at 10 av de 13 statlig oppnevnte styrelederne ved norske kulturinstitusjoner kommer fra privat sektor.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener kombinasjonen av business og markedstenkning er en konsekvens av regjeringens politikk.

– Også politikere i styre og stell kan i mange situasjoner være et problem. Begge deler representerer på hvert sitt vis kostnad-nytte-tenkningens inntog i kulturlivet. Det er logisk at institusjonene må ha den kompetansen som næringsliv og politikere representerer, så lenge det stilles urealistiske krav om inntjening, sier Moxnes.

Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) er motstander av at staten har overført sitt ansvar for å oppnevne styremedlemmer til fylkeskommunen i en rekke musikk- og scenekunstinstitusjoner.

– Vi er ikke begeistret for å samle for mye makt ett sted. For å sikre et teaters autonomi er det best at det er flere kilder inn til de som skal bestemme, sier NTO-direktør Morten Gjelten.

Han er kritisk til at fylkeskommunene utnevner aktive politikere til å sitte i styrene for regionale kulturinstitusjoner. I høyskolesektoren er flere typer politiske verv definert som «ikke valgbare» som styremedlemmer. Dette gjelder blant annet fylkesordførere, ordførere og byrådsledere i fylker og kommuner hvor institusjonene holder til.

Gjelten mener dette er en klok avgrensing, ettersom disse lett kan havne i en rollekonflikt.

– Det handler om å unngå å ha to forskjellige interesser i et styrerom. Hvis du sitter med ansvar for et kommunalt budsjett, og teaterstyret du sitter i, går inn for å søke om en bevilgning som du som kommunepolitiker ikke kan stå inne for – hva gjør du da?

Vil ikke ha ansvaret

Kulturminister Trine Skei Grande (V) sier at det ikke er aktuelt å ta tilbake ansvaret for å oppnevne styremedlemmer som ble overført til fylkeskommunen i 2010.

«Et av prinsippene med regionreformen er jo ønsket om å flytte ansvar ut til regionene, ikke tilbake til staten», skriver hun i en e-post.

«Jeg har full tillit til at de som eier institusjonene, vil det beste for dem og dermed utnevner egnede styrekandidater».