Dei sterke

Sats heller på mennesket si evne og kraft til å forandre verda.

Ingrid Fiskaa, kommunestyrerepresentant i Time og leiar i Rogaland SV

Kva har trygdemottakarar, ungdommar som sviv gatelangs, flyktningar og nærsynte ungar til felles? Lite, ved første augekast. Likevel hamnar dei ofte saman i kategorien «svake grupper». I desse budsjettider er det som regel dei som må ta støyten, når endå eit ungdomstilbod blir lagt ned og endå ei velferdsordning blir svekka, fordi det tilsynelatande ikkje finst pengar til det. Då kjem nokon av oss på banen og seier at slik kan me ikkje ha det: Ikkje ta frå dei svakaste!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kalenderen

Panem et circenses

For Metro-Goldwyn-Mayer (MGM) var det langt mer enn brød og sirkus, men et alt inn-vågestykket på 14,5 millioner dollar i investeringer for å redde filmstudioet med den brølende løven. I dag er det 60 år siden monumentalfilmen «Ben Hur», filmatiseringen av romanen til Lew Wallace (1827–1905) i regi av William Wyler (1902–81) hadde urpremiere i New York.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Feminist javisst

DDR-feminisme

Valget mellom familie og yrke var ikke noe spørsmål for østtyske kvinner.

Wencke Mühleisen, kjønnsforsker

I ARBEID: To håndverkere i Karl Marx-stadt i DDR i 1984. FOTO: Wikimedia Commons/BUNDESARCHIV Thieme, Wolfgang

Hvordan levde kvinnene i DDR, hvordan så den østtyske feminismen ut – om den fantes? Muren falt. En totalitær stat forsvant. Daniel Kretschmar, redaktør i det tyske tidsskriftet «taz» som hadde sin barndom i Øst-Tyskland, skriver at spørsmålet om hvorvidt en ung kvinne skulle ha et yrke eller familie, var ikke-eksisterende, begge deler var regelen. Alenemødre var i mindretall, men ingen absolutte unntak. Mens vesttyske kvinner i langt mindre grad var en del av arbeidsstyrken og husmorrollen i høyeste grad en aktuell kvinnelig modell og livsvei, ble likestilling mellom kjønnene i Øst-Tyskland allerede innført 1970. Full kjønnsuavhengig sysselsetting var en tvingende økonomisk nødvendighet. Å nekte å arbeide var straffbart. Alle lovmessig kjønnete forskjellsbehandlinger og innskrenkninger var for lengst opphevet, abort legalisert. Formelt sett ble alt lagt til rette for at arbeid og familie skulle kunne være forenlig for kvinner. Betoningen lå imidlertid nettopp på «kvinner», eller snarere «mødre», ikke «foreldre».

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Muna Jibril skriver i Klassekampen mandager.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn