Hvordan levde kvinnene i DDR, hvordan så den østtyske feminismen ut – om den fantes? Muren falt. En totalitær stat forsvant. Daniel Kretschmar, redaktør i det tyske tidsskriftet «taz» som hadde sin barndom i Øst-Tyskland, skriver at spørsmålet om hvorvidt en ung kvinne skulle ha et yrke eller familie, var ikke-eksisterende, begge deler var regelen. Alenemødre var i mindretall, men ingen absolutte unntak. Mens vesttyske kvinner i langt mindre grad var en del av arbeidsstyrken og husmorrollen i høyeste grad en aktuell kvinnelig modell og livsvei, ble likestilling mellom kjønnene i Øst-Tyskland allerede innført 1970. Full kjønnsuavhengig sysselsetting var en tvingende økonomisk nødvendighet. Å nekte å arbeide var straffbart. Alle lovmessig kjønnete forskjellsbehandlinger og innskrenkninger var for lengst opphevet, abort legalisert. Formelt sett ble alt lagt til rette for at arbeid og familie skulle kunne være forenlig for kvinner. Betoningen lå imidlertid nettopp på «kvinner», eller snarere «mødre», ikke «foreldre».

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Muna Jibril skriver i Klassekampen mandager.