Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Liker ikke kritikerne Bj. Hansen?

DebattLitteraturMai Elisabeth Berg, Trondheim13. november 2019

Jeg må innrømme at vi har spurt oss om hva som kan være grunnen til at det gyves løs på Dag Solstads siste bok på den måten vi har sett. Det må jo være en bakenforliggende årsak, har vi tenkt. Og i dag våknet jeg bokstavelig talt opp med den tanken i hodet at kanskje de ikke liker romanens «helt»? Kanskje de ikke liker Bj. Hansen? Det kan selvfølgelig være en misforståelse, men jeg kommer ikke unna spørsmålet, og dermed heller ikke unna tanken på at det er et forsøk på å hevne seg på hans «far», forfatteren, som ligger under.

Adèle Haenel gjorde rett i å varsla offentleg om overgrep, meiner filmregissør Céline Sciamma:

Midt i metoo-stormen

FilmGuri Kulås (tekst) og Christopher Olssøn (foto)13. november 2019

FRANSK FEMINIST: Céline Sciamma er blant dei mest uttalte feministane i fransk film, no aktuell med «Portrett av en kvinne i flammer». Christopher Olssøn

Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.

Eigentleg skulle Klassekampen ha møtt regissør Céline Sciamma og filmstjerna Adèle Haenel saman i Oslo, for å snakka om deira Cannes-prisa film «Portrett av en kvinne i flammer» – den store julefilmen på norske kinoar.

I år 2000 mobiliserte Eivind Tjønneland til ny kulturkamp mot verdikonservative «kulturmasochister» i norsk litteratur:

Forfattere fikk smake pisken

Kulturkamper 2000–2019Dag Eivind Undheim Larsen13. november 2019

ANGREPET: Forfatterne Dag Solstad, Jon Fosse, Tore Renberg og Erlend Loe – her avbildet med frisyrer og habitter fra rundt millenniumskiftet – var ifølge Eivind Tjønneland altfor opptatt av sin egen navle.

Det er 20 år siden litteraturviter Eivind Tjønneland beskyldte norske forfattere for å være ute på en «lemenmarsj mot Gud».

Før jul i 1999 kunne leserne av tidsskriftet Vagant kose seg med en sjeldent spissformulert tekst. I artikkelen «Kulturradikalismens fjerde fase» forsøkte litteraturviteren Eivind Tjønneland, med fynd og klem, å revitalisere den kulturradikale tradisjonen i norsk kulturliv.