- Valganalyser har en tendens til å forenkle det politiske landskapet. Komplekse politiske bevegelser reduseres til håndterlige størrelser, og slik blir fortellingen om årets kommune- og fylkestingsvalg til et protestvalg hvor selve samfunnsstyringen står på spill. Civita-leder Kristin Clemet skriver i sin helgekommentar i Aftenposten at valget står mellom «litt kjedelig styring og stabilitet» og «konflikt, kaos og krangling». Fullt så enkelt er det ikke. Årets valg har riktignok vært preget av nedgangen til Høyre og særlig Arbeiderpartiet. Likevel har det aldri vært selvsagt at fordi noen har vært i posisjon, så må det forbli slik. Et mer passende begrep enn styringspartier kan være styringsvante partier. De har vent seg til å være i posisjon, men har glemt at de bare er der dersom folk stiller seg bak politikken de fører.
Einar Gerhardsen forsvarte ved flere korsveier den norske basepolitikken.
Talte USA imot
Kommende søndag er det premiere for første episode av Erling Borgens dokumentarserie om Einar Gerhardsen på NRK. Borgen har fått tilgang til unikt bildemateriale, og det er bare å glede seg til denne tv-serien i fire deler om den revolusjonære sosialisten fra Oslos arbeiderklasse som ble selve symbolet på den sosiale framgangen for vanlige folk i etterkrigstida. Det er samtidig verdt å minne om at Gerhardsen ikke bare engasjerte seg i industri- og sosialpolitikk; han forsvarte også den norske basepolitikken og var en sterk motstander av å stasjonere atomvåpen på norsk jord. Her sto han til tider i en innbitt strid med partisekretær Haakon Lie og utenriksminister Halvard Lange, som ville gå mye lenger i å tilpasse seg den amerikanske politikken. Gerhardsen var opptatt av at Norge skulle ha konstitusjonell kontroll over eget forsvar og at naboskapet til Sovjet krevde særskilte politiske hensyn.