– I 2005 kunne man kanskje overleve ved å tekste 45 tv-minutter daglig. Nå må man gjøre dobbelt så mye, sier Helge Vik, styreleder for Norsk Audiovisuell Oversetterforening (Navio).

Han mener dette går ut over kvaliteten på oversettelsene på tv, og er ikke i tvil om hvem som har ansvaret.

– Det er selvsagt byråene som selger sine tjenester til bunnpris, og over dem igjen, kringkasterne som ikke er villige til å betale for et akseptabelt produkt.

Navio har de siste årene ligget i honorarforhandlinger med flere byråer. I en bransje som ifølge foreningen har generelt liten betalingsvillighet, blir Broadcast Text International (BTI) beskrevet som en av verstingene.

– De har vært så lite imøtekommende at 30 tekstere denne uka har gitt dem beskjed om at de ikke kommer til å ta flere oppdrag fra dem før honorarene økes, sier Vik.

Har ikke hørt fra motparten

BTI har 24 lokalkontorer verden over og leverer blant annet dubbing og teksting på over 80 språk. Blant deres kunder er strømmetjenester som Netflix, Amazon og Hulu, distributører som All 3 Media, Fremantle og DRG og kringkastere som ABC, Discovery Networks og Turner.

Byrået har en stor rammeavtale med Discovery Norge, og leverer teksting til nesten alle programmene som sendes på deres tv-kanaler, blant dem TVNorge, Vox og Fem.

Den pågående aksjonen mot byrået er initiert av en gruppe selvstendig næringsdrivende oversettere, men de ønsker at Navio står for både uttalelser og forhandlinger i saken. Foreningen bidrar også med bistand og støtte til dem som har behov for det.

Vik håper at teksternes budskap skal få BTI og deres kunder til å innse at lønn og kvalitet henger sammen, men foreløpig har han ikke hørt noe som helst fra byrået.

– Nei, så langt har det ikke kommet noen reaksjoner, sier han og legger til:

– Lav pris og kostnadskutting er visst det eneste som betyr noe for byråene og kringkasterne, og den mest leste teksten i Norge tar støyten.

– Hvor lenge har oversetterne økonomisk mulighet til å nekte å ta imot oppdrag fra BTI?

– Dersom betingelsene ikke bli bedre, vil nok mange finne seg andre oppdragsgivere.

– Generelt høy kvalitet

Hanne McBride, mediesjef i Discovery Norge, var ikke kjent med aksjonen da Klassekampen først tok kontakt med henne i går. Hun sier det kommer inn svært få klager på kvaliteten på tekstingen.

– Det betyr ikke at alt er perfekt, men vi mener at det gjennomgående er høy kvalitet på jobben som gjøres, sier McBride.

Mediesjefen synes det er betryggende å se at de som leverer arbeidet, har høy yrkesstolthet, og mener det er viktig å høre på innspillene de har.

Samtidig understreker McBride at BTI leverer best av samtlige byråer på de kriteriene Discovery trenger oppfylt fra én leverandør.

– Hvilke kriterier snakker du om da?

– I en stor, internasjonal avtale er det flere forhold som vektlegges. Blant dem er kvalitet, pris, fleksibilitet og kapasitet til å håndtere et stort volum, sier hun.

– Kommer dere til å følge opp denne saken på noen måte?

– Ja, vi har allerede informert de som fra sentralt hold er ansvarlige for å følge opp avtalene med byråene.

Standarden i bransjen er at teksterne får betalt per minutt film.

Ifølge Klassekampens kilder ligger en av BTIs mest brukte satser på 36,50 kroner. Det gir en utbetaling på 1643 kroner for et tv-program på tre kvarter.

1600 kroner dagen

Helge Vik påpeker at dette ikke er lønn, men næringsinntekt. Tv-teksterne må trekke fra skatt, pensjon, forsikring og feriepenger.

– Noen klarer nok å tekste 90 minutter om dagen, men det er ytterst få. Å klare det i fem dager i uka, 52 uker i året, er heller ikke bærekraftig over tid, sier Vik.

Ifølge Navio-sjefen klarer den gjennomsnittlige tekster å oversette mellom 45 og 70 minutter per dag.

Klassekampen har forsøkt å få svar fra BTIs administrerende direktør Lennart Löf som sitter på byråets Stockholm-kontor. Han ønsket ikke å kommentere saken.