Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Fellesforbundet-medlemmer krever at avgiftsøkninger kompenseres i lønnsoppgjøret:

Varsler avgiftsoppgjør

GRENSA ER NÅDD: Medlemmer i Fellesforbundet er lei av at flate avgifter rammer dem, mens de rikeste får skattelettelser, ifølge leder Jørn Eggum. Det kan komme til uttrykk i vårens hovedoppgjør. Bildet er fra oppgjøret i 2016, med motpart Stein Lier-Hansen (til venstre) fra Norsk Industri.FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

NOK: Regjeringens avgiftsøkninger rammer vanlige arbeidsfolk, ifølge Fellesforbundet. – Vi får krav om at det må kompenseres i hovedoppgjøret, sier leder Jørn Eggum.

– Medlemmene våre begynner å tenke at nok er nok, sier Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet.

Han er opprørt over at regjeringen har skjerpet inn avgifter som rammer folk flest, samtidig som de aller rikeste får kraftige skattekutt.

I Solberg-regjeringens første periode ga den 22 milliarder i skatte- og avgiftslettelser. Den rikeste femdelen av befolkningen fikk over halvparten av pengene.

En lavtlønt som tjente mellom 300.000 og 350.0000 kroner i 2016, fikk for eksempel 600 kroner i skattelette i statsbudsjettet for 2017. Samtidig har avgifter og gebyrer økt med 6,6 milliarder kroner fra 2014 til 2018, ifølge Finansdepartementet.

Nå varsler Fellesforbundet at det blir tema i neste års lønnsforhandlinger.

– Kravene som nå reises fra medlemmene er at det regjeringen tar fra dem gjennom avgiftsøkninger, må kompenseres i lønnsoppgjøret, men det er for tidlig å si hvordan det skal gjøres, sier leder Jørn Eggum.

Han leder det største forbundet i privat sektor, som organiserer de såkalte frontfagene. I 2020 er det hovedoppgjør.

Det betyr at alle spørsmål i tariffavtalene er til forhandling. De kravene Eggum og Fellesforbundet lander på, vil få svært mye å si for hele lønnsoppgjøret.

Uforutsigbare lønnsvilkår

Eggum mener regjeringen har gjort det vanskeligere å drive lønnsforhandlinger.

– Vi kan ikke lenger stole på at det vi får ut av et lønnsoppgjør, er det samme vi har når vi går inn i det neste, fordi regjeringspartiene kan senke reallønna et halvt år seinere når de vedtar statsbudsjettet, sier han.

I gårsdagens Klassekampen kunne man lese om bussjåfører som fra neste år må skatte av de gratis bussbillettene til seg og familien. Det er et eksempel på at regjeringen påvirker reallønna til arbeidsfolk utenom lønnsforhandlingene, mener Eggum.

– Bussjåførene har gjennom mange år lagt til grunn i forhandlinger at de har frikortet, også blir det plutselig ikke verdt like mye. Og det er ikke arbeidsgiver som har skylda, men regjeringen, sier han.

Før KrF gikk inn i regjering, var det mer handlingsrom, ifølge Eggum, men med flertallsregjering er det strammet inn.

Neste års forhandlinger blir særlig tøffe, tror han.

– Jeg frykter forhandlingene til våren. Folk har fått mindre å rutte med, og det er forventninger om at hvis ikke vi får hjelp av myndighetene, må vi ta mer av arbeidsgiverne, sier forbundslederen.

Rammer også små bedrifter

Fra 1. januar i år skjerpet regjeringen beskatningen av goder man får gjennom jobb. Det er dessuten blitt dyrere å pendle, og de som må bo borte på grunn av jobb, får mindre å rutte med.

Dette går særlig utover vanlige arbeidsfolk, mener Eggum.

– Bygg- og anleggsfolkene våre som reiser til grisgrendte strøk, får ikke dekket kost og losji og reise. Det er mye penger for familier som må ha to husholdninger fordi den ene bor i en brakke for å jobbe, sier han.

– Skattefradraget for disse var ikke en fordel, det var en rein utgiftsdekning. Du skal ikke ha en byrde fordi du må reise, sier den erfarne fagforeningsmannen.

Han mener dette også går utover små bedrifter, som ikke nødvendigvis har råd til å betale disse utgiftene.

– Hvis du jobber i privat sektor, og spesielt i konkurranseutsatte, er det begrenset hva bedriftene kan betale. Alle er ikke millionærer. Det er snakk om små overskudd, dugnad og hardt arbeid, sier Eggum.

Tålmodige arbeidstakere har mye av æra for at det har gått nokså bra med norsk økonomi, ifølge ham.

Det gjør det særlig vanskelig å svelge skatteletter til de rikeste og økninger i strømavgifter og bompenger for folk flest.

– De årene det har vært vanskelig i norsk økonomi, som da oljeprisfallet kom i 2014, har våre folk tatt ansvar og vist moderasjon i lønnsoppgjør. Vi stilte opp for arbeidsplassene, og takken vi har fått er at regjeringen har fortsatt å fordele til de m som har mest, sier Eggum.