Den norske regjeringen har i sommer vurdert om Norge skal bli med i en styrke som skal sikre fri seiling i Hormuzstredet. To norskeide tankskip ble tidligere i år utsatt for angrep i disse farvannene, og både USA og Storbritannia har spurt om Norge vil bli med i militære operasjoner for å sikre skipsfarten.

I norsk offentlighet har henvendelsene blitt forstått som to ulike alternativer.

En rekke politikere fra regjeringspartiene har i sommer ment at Norge ikke bør delta i USAs operasjoner, men heller bli med i et opplegg ledet av Storbritannia.

Nå er bildet i ferd med å endre seg radikalt. Regjeringen i Storbritannia har de siste dagene sagt at landet ikke kan gjennomføre en militær operasjon uten USA. Britene skal også ha sagt seg villige til å sette sine egne styrker under amerikansk kommando.

– Dette gjør det vanskeligere for Norge å bidra, sier parlamentarisk nestleder i KrF, Knut Arild Hareide.

Johnsons kuvending

USA har i lang tid fulgt en strategi der landet har lagt det myndighetene kaller «maksimalt press» på Iran.

Den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo bekreftet tidligere i sommer at militæroperasjonen i Persiabukta er en del av kampanjen.

Det er en politikk en rekke europeiske land har store problemer med. Flere frykter å bli dratt inn i en militær konflikt mellom USA og Iran. Den forrige britiske regjeringen tok for litt over en uke siden derfor initiativ til en egen, europeisk styrke. Det var før Boris Johnson ble statsminister i Storbritannia. Flere viktige EU-land var positive til å delta i militæroperasjonen. Den nye britiske regjeringen har likevel skiftet kurs.

Johnsons regjering sier nå at Storbritannia vil samarbeide med USA. Den tyske avisa Süddeutsche Zeitung melder også at representanter for den britiske regjeringen har deltatt på planleggingsmøter i Washington, D.C. Der skal britene ha sagt at de ønsker å delta i USAs «Operasjon Sentinel», i en ledende rolle.

– Samlet vurdering

Klassekampen har bedt Utenriksdepartementet om en kommentar til utviklingen.

«Vi ser med stor bekymring på situasjonen rundt Hormuzstredet. Bekymringen er todelt. Dels er situasjonen nå så spent at misforståelser og feilkalkuleringer kan føre til konfrontasjoner. Og dels dreier bekymringen seg om sikkerheten til norske og andre fartøy i området», skriver statssekretær Audun Halvorsen i en e-post.

Mer sier ikke departementet om de nye signalene fra den britiske regjeringen.

Forsvarsdepartementet opplyser at regjeringen nå behandler Storbritannias og USAs forespørsler om militær bistand under ett.

– Regjeringen vurderer de to henvendelsene samlet, sier kommunikasjonsrådgiver Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet.

Knut Arild Hareide, som er KrFs medlem i utenriks- og forsvarskomiteen, ga i forrige uke uttrykk for en positiv holdning til en britisk-ledet operasjon, og dertil skepsis til USAs initiativ. Han omtaler utviklingen som «veldig beklagelig».

Bondeviks advarsel

– Vi har vært kritiske til en USA-ledet operasjon, fordi hele konteksten vil være eskalerende for konflikten mellom USA og Iran. Så var jeg åpen for initiativet fra Storbritannia. Det var en foreløpig vurdering, ikke en beslutning, og det er viktig for KrF at en lik operasjon demper, ikke eskalerer, konflikten. Derfor synes jeg at signalene som nå kommer, er veldig beklagelige, sier Hareide.

– Min bekymring er at vi bidrar til å eskalere konflikten, og det må det amerikanske lederskapet ta ansvar for, legger han til.

Hareide er klar på at utviklingen gjør det vanskeligere for Norge å delta.

– Bondevik har vært veldig tydelig i sin advarsel mot USAs initiativ – en advarsel som jeg tror de fleste i KrF støtter.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik advarte i et Dagblad-intervju sist uke regjeringen mot å støtte en USA-ledet operasjon i Persiabukta, og trakk paralleller til invasjonen av Irak i 2003.

Høyre-skepsis

Utviklingen blir tatt spesielt dårlig imot i Tyskland. Den tyske utenriksministeren Heiko Maas sa onsdag at det var uaktuelt for Tyskland å bli med i USAs kampanje mot Iran.

Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, var overfor VG mandag positiv til norsk deltakelse i en britiskledet operasjon. Utsiktene til at britene skrinlegger sitt eget initiativ for heller å gå med amerikanerne, gjør Elvenes mer reservert.

– Ideelt sett bør de allierte ha en felles tilnærming. Det amerikanske utspillet har vanskeliggjort det, med en kraftig ordlyd om maksimalt press mot Iran – med fare for at det høyner konfliktnivået, sier Elvenes, som legger til at han antar at regjeringen vurderer den amerikanske og den britiske henvendelsen «i sammenheng».

Han mener at norsk deltakelse uansett avhenger av hvilket mandat og hvilket formål et slikt oppdrag får. Det overordnede målet må være eskortering av skip i Persiagulfen og trygging av skipsfarten gjennom Hormuzstredet, understreker han.

Formål, mandat og oppdrag må være godt forankret hos alle de alliert. sier Elvenes.

– Slik dette i utgangspunktet ble formulert av amerikanerne, er det noe Europa ikke kan stille seg bak.

Michael Tetzschner, Elvenes’ partikollega og første nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, er tydelig på at det overordnede målet må være å sørge for at havretten blir håndhevet og at prinsippet om fri ferdsel i internasjonalt farvann blir opprettholdt.

– Det amerikanske initiativet er omtalt som et ledd i å utøve maksimalt press mot Iran, som i denne konteksten er en problematisk inngang til saken. Og som Tyskland har distansert seg fra. Det må uansett være et avklart mandat som understreker at det er et forebyggende tiltak, og ikke et tiltak som kan ende i noe annet enn det, sier Tetzschner til Klassekampen.