Forgangen teknologi med stadig virkningshistorie er et sentralt element hos engelske Simon Starling, som mottok Turner-prisen i 2005. Flere av hans kunstprosjekter har kretset rundt produksjon, kanalisert gjennom apparatur i stadig endring, ofte med utgangspunkt i modernitetens kjølige rasjonalitet. Gjennom intrikate historiske forbindelseslinjer og et kronglete nettverk av historier antyder Starling, ikke uten lakonisk humor, hvordan objekter både definerer og hjemsøker vår kultur. Også det industrielt framstilte objektet har innebygde mysterier, skjult bak et historisk slør av status og materiell beskaffenhet.