Demonstranter nå til dags

Mye kan gå galt når man skal forstå seg på De gule vestene i Frankrike.

BARE BØLLER: På høyrenettstedet Minerva kan man lese at man «selvsagt skal respektere at det finnes fattigdom i Frankrike», men De gule vestene avfeies likevel som voldelige vandaler. Her fra en gulvest-fest på bygda i Mouy-sur-Seine i Frankrike, tidligere i mars. FOTO: ANNIKEN MOHR Anniken C. Mohr/ Klassekampen

Tirsdag ble en tekst med den fengende overskriften «De gule vestene har ingen god sak» publisert på det liberalkonservative nettstedet Minerva. Debattinnlegget er symptomatisk for hvordan Frankrikes nye protestbevegelse blir forstått på den norske høyresida.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Med andre ord

Den mørke arven fra Franco

For 80 år siden marsjerte general Franco inn i Madrid. Det ble slutten på en borgerkrig som har satt dype spor etter seg.

Per Velde

BEGRAVD, MEN IKKE GLEMT: I 2007 ble det vedtatt en lov om historiske minner i Spania, og 2000 massegraver skal nå åpnes. Her fra en grav i Leranoz i Pyreneene. Foto: Alvaro Barrientos, AP PHOTO/NTB Scanpix Alvaro Barrientos

DIKTATOR VED FRONTEN: Den spanske borgerkrigen raste fra militærkuppet 18. juli 1936 til 1. april 1939, da Franco erklærte seier. Her følger generalen med fra fronten.Foto: AFP PHOTO/NTB Scanpix | GATEKAMP: Over en halv million døde under den spanske borgerkrigen. Her kjemper republikanere i en ukjent spansk by.Foto: AFP PHOTO, NTB Scanpix

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Avsporing på timeplanen

Hvorfor fortsetter vi å pushe data på skoleungdom, når studie på studie viser at det gir dårligere læring?

Bjørn Vassnes

AVSPORET: Vi vet ikke om digitale læringsmidler i skolen har positive effekter, men vet mye om de negative bivirkningene, skriver Bjørn Vassnes. Her bruker franske ungdomsskolestudenter smarttelefoner, nettbrett og laptoper på en yrkesskole i Bischwiller. FOTO: PATRICK HERTZOG, AFP/NTB SCANPIX PATRICK HERTZOG

Å ta i bruk et nytt legemiddel krever flere år med tester, også av den typen der den nye medisinen prøves ut på en mindre gruppe mennesker før den slippes løs på hele befolkningen. Man tar ikke i bruk et uprøvd legemiddel uten videre, og spesielt ikke på barn. Hvorfor gjør man da dette med digitale læremidler i skolen, som forskning over lengre tid har vist har skadelig effekter på våre barn?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn