Som østlending var havet i barndommen min Oslofjorden, som jeg kunne skimte om jeg sto på tærne på rommet mitt, i hvert fall fram til det kom et stort kontorbygg og skygget for utsikten. Som andregenerasjonsnordlending har jeg fått lære at havet ikke er det samme som lunkent vann i Bunnefjorden, men en ferdselsåre, matfat, kultur og sivilisasjon. I godt over 1000 år har Vestfjorden gitt og tatt, og med godt fiske og tørrfiskhandel har det også vært noe av det som har skapt Norge.