«Vi må snakke om Faust» tematiserer patriarkatet, den urgamle maktstrukturen vi ikke klarer å frigjøre oss fra, men jeg skjønner ikke helt hvorfor de gjør det.
Sted: Nationaltheatret
Skuespillere: Mads Ousdal, Mattis Herman Nyquist, Petronella Barker, Marika Enstad med flere
Regi: Thorleifur Örn Arnarsson
Dramatiker: Mikael Torfason
Komponist: Gabriel Cazes
Scenograf: Daniel Angermayr
Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da jeg skjønte at patriarkatet ikke bare var en kjip greie som hang igjen fra gamle dager, men noe som angikk meg personlig. Mest sannsynlig var det en gradvis prosess, en del av å forstå hvordan verden henger sammen og hvordan man internaliseres i maktstrukturer. Regissør Thorleifur Örn Arnarsson virker nærmest som en nyfrelst antipatriarkist, som plutselig har fått innsikt i alt sammen, men som allikevel ikke klarer å fri seg fra at det er han som mann som har makten i det rommet vi befinner oss i.