Finn støtte i EØS-avtalen

STRID: Måndag startar rettssaka mellom helseselskapet Aleris og 24 omsorgsarbeidarar i Oslo tingrett. Der vil Aleris bruke EØS-avtalen for å slå fast at arbeidarane ikkje har krav på fast tilsetting i selskapet.

Samler og splitter

FAKKELTOG: De første ulvene i ulvesonen er felt, men misnøyen fra ulvemotstanderne fortsetter. I dag tar over tusen demonstranter fra Hedmark turen til Oslo for å protestere mot regjeringens begrensning av fellingstillatelser.

Kulturkritikk:

Kutter ut DN

BOIKOTT: Petter Stordalens forlag Capitana vil slutte å annonsere i Dagens Næringsliv (DN) etter at avisa kuttet ut kulturkritikken. Forlaget kaller DNs avgjørelse håpløs.

Ansvarlig redaktør: Mari Skurdal
Administrerende direktør: Harald Fougner
Nyhetssjef: Ida Søraunet Wangberg
Nyhetssjef: Lars Unar Larsen Vegstein
Kulturredaktør: Mylena Kifle (fungerende)
Utenriksredaktør: Ole Øyvind Sand Holth
Featureredaktør: Velaug Hobbelstad Sælid
Politisk redaktør: Bjørgulv Braanen
Desksjef: Axel Geard Nygaard
Digitalsjef: Julie Nordby Egeland
Utgitt av © Klassekampen AS.
Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale.
Klassekampen arbeider etter Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Skjeve kutt

LederMari Skurdal8. januar 2019

Samtidig som 200 ansatte i Folkehelseinstituttet har mistet jobben siden 2015, har antall ledere økt fra 71 til 84. Det kom fram i Dagsavisens sak fra forrige uke om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som også Klassekampen skreiv om i fjor høst. Den såkalte ABE-reformen har gitt samtlige statlige virksomheter og etater årlige budsjettkutt fra 0,5 til 0,8 prosent. Målet er å kutte i overflødig byråkrati, slik at regjeringen kan bruke pengene til andre budsjettposter. Reformen rammer blant annet landets domstoler, helsetjenester, Forsvaret og fengselsvesenet. Mange har mistet jobben. Men ett sted kuttes det minimalt: i antall ledere og deres lønningsposer.

Dagbladet og Morgenbladet feirer seg selv – men hva står de for?

Utydelige medier

FokusBjørgulv Braanen8. januar 2019

To av de viktigste politiske avisene i Norge siden 1800-tallet, Dagbladet og Morgenbladet, feirer store og runde jubileer i disse dager. Dagbladet markerte 2. januar at det var 150 år siden avisa kom ut første gang, mens Morgenbladet feirer 200-årsjubileum. Avisene har i store deler av sin historie stått midt i samfunnets mest intense og bitre politiske strider. Morgenbladet var først et opposisjonelt kamporgan mot embetsmannsstaten og støttet «patriotene» i kretsen rundt Henrik Wergeland, før avisa fra midten av 1800-tallet ble de konservatives hovedorgan i Norge. Avisa forsvarte det bestående mot alle demokratiske reformforsøk. Morgenbladet forble sterkt konservativt på nesten hele 1900-tallet, med Fredrik Ramm (1892–1943) og Christian Christensen (1922–1994) som profilerte redaktører. Kampen mot sosialismen og kulturradikalismen sto sentralt.