Ingen politiske spørsmål skiller folk og elite mer er enn innvandring. Elitene er liberale, mens befolkningen ønsker innstramminger.

På en skala fra 0 til 10 der 0 representerer ønsket om en mer liberal innvandringspolitikk og 10 en markant strengere, havner elitene i gjennomsnitt på 4,4. Befolkningen som helhet havner på 6,73.

Det viser tall fra Lederskapsundersøkelsen 2015 og Velgerundersøkelsen 2013, og blir presentert i Trygve Gulbrandsens bok «Elites in an Egalitarian Society. Support for the Nordic Model». Dagsavisen har tidligere omtalt denne delen av undersøkelsen.

– Knyttet til utdanning

Blant dem som faller inn under forskernes definisjon av eliten, er i alt 127 personer i Den norske kirke.

Ingeborg Midttømme er biskop i Møre bispedømme, og på skalaen over innvandringsvennlighet plasserer hun seg selv på 3.

«Ideen om en fundamental splittelse mellom folk og elite ser ikke ut til å passe for Norge. Unntaket er innvandring»

— TRYGVE GULDBRANDSEN, FORSKER

– Når vi hører statsministerens tale om at vi må få flere barn i landet, samtidig som det står mennesker i kø med beskyttelsesbehov – kvinner og barn som lever i uverdige forhold i flyktningleirer – så bør vi se at vi har ressurser og muligheter til å ta imot flere. Dette er mennesker vi bør se som en ressurs i neste runde, ikke som en utgift eller belastning, sier hun.

– Hvorfor er eliten mer innvandringsvennlig?

– Innenfor elitebegrepet er det mennesker med høy utdanning. Det gir kunnskap fra flere kilder enn norske nyheter. En følger med på globale nyhetssendinger og er kanskje mer vant til å ta etiske debatter, verbalisere meningene, forsvare dem og bli stilt til ansvar. Har du mindre kunnskap, har du kanskje lettere for å bli engstelig for det ukjente, sier Midttømme.

Innvandring er unntaket

Lederskapsundersøkelsen er basert på intervju med 1352 personer i de norske elitene. (Se sidesaken for definisjonene på eliter i undersøkelsen.)

Som Klassekampen skrev mandag, ønsker befolkningen i større grad å minske de økonomiske forskjellene enn eliten.

– Hovedtendensen er at befolkningen står til venstre for eliten i økonomiske og velferdsstatlige spørsmål. Likevel er ikke forskjellene så store, og ideen om en fundamental splittelse mellom folk og elite ser ikke ut til å passe for Norge. Unntaket er innvandring, der eliten er langt mer liberale enn befolkningen som helhet, sier Guldbrandsen i Institutt for samfunnsforskning.

Ukomfortabel elite

Biskop Midttømme er ikke så komfortabel med begrepet «elite», som hun mener stimulerer et ovenfra-ned-syn.

– At noen er elite, betyr at andre ikke er det. Men de har akkurat de samme kvalitetene og tanker det er viktig å lytte til. Hvis man opplever seg lite verdsatt fordi man ikke tilhører eliten, er det vanskelig å komme gjennom i samfunnsdebatten. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre utenforskap, sier hun.

– Forstår du argumenter om at høy innvandring kan skape usikkerhet rundt jobber og utarme velferdsstaten?

– Nei, innvandrere tar ikke jobbene våre. De skaper nye. Og de tar jobber nordmenn ikke ønsker, hvor de bidrar til verdiskapning og til å styrke omsorgen. Hvem skulle overtatt for alle som er ansatt i sykehjemmene?

Midttømme blir provosert av at mennesker omtales som snyltere.

– Det er alltid noen som utnytter systemet, også norske politikere, som jeg har lest om i nyhetene i dag. Da må vi ta et skritt tilbake og se oss selv i speilet og våge å se de andre i ansiktet, sier hun, med henvisning til gårsdagens sak fra NRK om stortingsrepresentant Helge André Njåstads (Frp) reiseregninger til Stortinget.

Mens flyktningkrisa sto på, var det ikke eliten som trådte til mest, påpeker Midttømme.

– Mange ikke-etniske nordmenn bidro i den dugnaden. Mange jeg kjenner fra andre deler av verden har en kollektiv, ikke individualistisk tankegang, der den som har noe, skal dele, i mye større grad enn oss nordmenn.

«Har du mindre kunnskap, har du kanskje lettere for å bli engstelig for det ukjente»

— Ingeborg Midttømme

Kun Frp er strengere

I Lederskapsundersøkelsen er også politikereliten intervjuet. Politikere fra alle parti utenom Fremskrittspartiet har mer et mer liberalt syn på innvandring enn befolkningen som helhet. Frp havner på 8,18, mens SV-erne er de mest liberale med 3 på skalaen fra 0 til 10.

FrPs politikere er også langt mindre positiv til den norske arbeidslivsmodellen, i større grad tilhengere av private løsninger i velferden og vil i mindre grad redusere økonomiske forskjeller i samfunnet enn befolkningen.

– Frps politikere i utakt med befolkningen i spørsmål om arbeidsliv og om de økonomiske forskjellene bør minkes. For en del velgere trumfer nok likevel innvandringspolitikken dette, sier Guldbrandsen.

Flyktningkrisa kan påvirke

Lederskapsundersøkelsen er gjennomført i 2015, mens velgerundersøkelsen som brukt som sammenligningsgrunnlag er gjennomført i 2013. Flyktningkrisa i 2015 kan ha påvirket resultatene, og Guldbrandsen er usikker på om elitene hadde ment det samme om innvandring i dag.

– Flere ting har skjedd siden 2015, og jeg vil tro at flere i elitene i dag er mer skeptisk til innvandring. Land som Sverige, som tidligere hadde en liberal innvandringspolitikk, har nå strammet inn.

Midttømme mener retorikken er blitt hardere siden flyktningkrisa. Som del av det øvre sjiktet i kirka ser hun det som sin oppgave å nyansere.

– De fleste mennesker ønsker å være hjemme. Men når regntidene endrer seg, eller jordsmonnet blir forgiftet, er det ikke rart mennesker prøver å dra til steder som ikke har naturalhusholdning på samme måte, slik at de kan skaffe mat, sier hun.