Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Trossamfunn

– Var i ond tro

Staten med hard kritikk av Den katolske kirke i Norge:

I dag starter nok en rettssak i kjølvannet av medlemsregistreringsskandalen i Den katolske kirke i Norge.

Oslo katolske bispedømmet (OKB) har saksøkt staten for å få omgjort millionkravet som ble rettet mot trossamfunnet etter at saken sprakk høsten 2014. Bispedømmet tapte første runde i Oslo tingrett 2017, men anket saken til Borgarting lagmannsrett, hvor saken går denne uka.

Der vil trossamfunnet få en ny dose knallhard kritikk fra staten. Det går fram av sluttinnlegget som advokat Anders Blakstvedt fra Regjeringsadvokaten har forberedt til saken.

Har frafalt god tro

OND TRO: Staten mener Oslo katolske bispedømme, her ved biskop Bernt Eidsvig, har innrømmet ond tro i medlemssaken.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

Staten har i sine vedtak lagt til grunn at bispedømmet forledet staten på en måte som katolikkene «måtte eller burde» ha visst var ulovlig. Trossamfunnet nekter for dette, og argumenterte lenge med at eventuelle feil ble gjort i god tro. Men før rettssaken i tingretten frafalt trossamfunnet dette argumentet. Regjeringsadvokaten mener spørsmålet fortsatt er aktuelt, siden trossamfunnet har anført at de er utsatt for usaklig forskjellsbehandling, uforholdsmessighet og urimelighet.

«Staten finner grunn til å understreke at OKB var i ond tro og at dette ble erkjent under hovedforhandlingen og protokollert i rettsboken», skriver regjeringsadvokaten i sluttinnlegget.

Men tingretten fastslo i sin dom fra januar 2017 at å frafalle god tro ikke er å innrømme ond tro: «Mellom disse ytterpunkter av svart og hvitt finnes en rekke mellomnyanser av grått». Regjeringsadvokaten mener det premisset «beror på en misforståelse».

Hevder at de antok rett

Bispedømmet mener det ikke er belegg i loven for å kreve«aktiv tilslutning» fra trossamfunnsmedlemmer.

Trossamfunnet hevder at et stort flertall av dem som ble registrert som medlemmer uten samtykke, blant annet med «telefonkatalogmetoden», i ettertid har bekreftet at de faktisk var katolikker. Dermed, mener bispedømmet, blir det galt å kreve tilbake statsstøtte for disse.

At katalogmetoden «ikke var egnet til å sikre at de materielle vilkårene for at statsstøtte var oppfylt» hindrer ikke at de ble det, skriver bispedømmets advokat Anders Ryssdal i sitt sluttinnlegg.

Staten er ikke villig til å la bispedømmet beholde tilskudd der «hvor antakelsen slo til – altså for personer som i ettertid har bekreftet å være døpt katolsk – fordi disse personene automatisk ble medlem av OKB da de bosatte seg i bispedømmet. Etter statens syn er dette en ren fiksjon», skriver regjeringsadvokaten.