Knut Arild Hareide og hans våpendrager Emil André Erstad har åpenbart levd i den tro at KrF i motsetning til Arbeiderpartiet var en søndagsskole. KrF var ikke stedet for lumske intriger og kniver i ryggen i nattas mulm og mørke. Når lederen hadde vært i tenkeboksen og ba partiet om støtte, så var det tilstrekkelig, ikke minst når den mest aktuelle nestlederen, Kjell Ingolf Ropstad, hadde signalisert at han ikke var lederkandidat. I ettertankens klare lys framstår både Hareide og Erstad som i overkant naive og godtroende. Og hvor var KrFs svar på Haakon Lie, partisekretæren som snakker med alle og alltid vet hva folk mener? Partisekretæren som leder troppene i krig for partilederen og alltid sørger for at han har tilstrekkelig støtte i organisasjonen? Hun var det ikke lett å få øye på.