Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det hjertet er fullt av ...

Are Øverseth Blomfeldt, Svolvær

I sin vitenspalte 16. august skriver Bjørn Vassnes om at vi må antageligvis gjøre mer enn vi trodde i kampen mot klimaendringene. Greit nok. Men på slutten går det galt. Han blander dette arbeidet med debatten om «dekolonialisering» av akademia og skriver: «... det [er] frustrerende å se …at studenter og andre er mer opptatt av å «dekolonialisere» vitenskapen enn å fokusere på hva slags kunnskap vi trenger for at menneskeheten skal overleve en av de største utfordringene vi har stått ovenfor.» Er vi snart ferdig med denne latterliggjøringen og påføringen av skyld og skam på de som fremmer en slik akademisk kritikk? Såpass anstendighet må vi kunne forvente i debatten.

areblomfeldt@gmail.com

DebattHåndhilsing

Skadelige holdninger

Tove-Gro Nilsson, Oslo

Lars Gule skriver 16. august om lærerassistenten som ikke vil håndhilse – fordi han kan fristes av kontakt med kvinner. Barna skal altså bli vitne til religiøs overtro som hører middelalderen til. I Norge spiser vi svinekjøtt og vi hilser på hverandre uten å bli fristet seksuelt. Toleranse, skriver Lars Gule, «går der hvor en holdning eller praksis skader andre». Det er jeg enig i. Denne lærervikaren utviser null toleranse, han diskriminerer kvinner og viser lite forståelse for norsk kultur. I skole og opplæringsvirksomhet er dette å overføre skadelige verdier til vår oppvoksende generasjon.

tg-nils@online.no

DebattRuspolitikk

Narkoliberale KK

Øyvind Hansen, stifter av Solliakollektivet

Det er, for det første, trist å se at Klassekampen hiver seg ukritisk på den narkotikaliberale mediestrømmen. Men når oppslaget i gårsdagens utgave i tillegg inneholder flere faktafeil er det betenkelig. Det er ikke 800 tunge rusavhengige som får substitusjonsbehandling gjennom Lar, slik avisa skriver. Det er faktisk i overkant av 7500 personer som får sin daglige vedlikeholdsdose. Dette er det tidoble av det antallet man i oppstarten mente hadde behov for metadon. Nå vil helsedepartementet gi heroin til inntil 400 tungt belastede opioidavhengige. Hvor mange det blir om noen år kan man tenke seg.

Videre skriver Klassekampen: «Mellom 250 og 300 nordmenn dør som direkte følge av narkotikabruk hvert år. Selv om dødelige overdoser hovedsakelig forårsakes av heroin, mener Spinnangr at en utvidelse av Lar til nye grupper vil ha stor effekt på overdoser fordi man vil unngå farlig kombinasjonsbruk.»

«Dødelige overdoser forårsakes ikke hovedsakelig av heroin, slik Klassekampen skriver.»

Her kommer avisa med en ny faktafeil. Dødelige overdoser forårsakes ikke hovedsakelig av heroin. Folkehelseinstituttet publiserer hvert år statistikk over narkotikautløste dødsfall. Der fremkommer det at 27 prosent av dødsfallene i 2016 ble utløst av heroin. For første gang er ikke heroin lenger den hyppigste dødsårsaken. Inndelingen etter type opioider var som følger: andre opioider, som legemidlene morfin, kodein og oxycontin (35 prosent), heroin (27 prosent), metadon (13 prosent) og syntetiske opioider som eksempelvis buprenorfin, fentanyl og petidin (11 prosent). Å hevde at heroin «hovedsakelig» forårsakser dødsfall, er derfor feilaktig.

Av FHI sine tall kan vi konkludere med at det faktisk er legemidler som tar flest liv. Legemidler har sin opprinnelse fra apotekutsalg. Virkeligheten skal for enhver pris holdes skjult for leserne, for det viktigste for media er å bidra til endret ruspolitikk.

Jeg antar at journalisten har tatt opplysningene fra intervjuobjektet for å være sannheten. Men det er ikke overraskende at legaliseringslobbyen ikke holder seg til fakta i sin streben etter liberale løsninger. Cirka 5 prosent av dødsfallene utløses av stimulanter som amfetamin, kokain, og så videre. Gir dette grunnlag for statlig distribusjon av disse stoffene, slik brukerorganisasjoner ønsker? Nei, her dreier det seg om et skritt videre mot en generell legalisering og aksept av narkotikabruk.

onhan@broadpark.no

DebattUtdanning

Yrkesfag gir muligheter

Atle Simonsen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

I en kronikk i Klassekampen 16. august stiller Erling Steen spørsmål om ungdom lures til å velge yrkesfag uten utsikter til læreplass. Det er bra å være opptatt av ungdommens fremtid, men jeg mener at dette er å svartmale situasjonen.

Aldri før har det vært inngått flere lærekontrakter og andelen som får læreplass er den høyeste siden 2011. Siste år fikk 21.580 læreplass i en bedrift. Det er det høyeste antall læreplasser som noen gang er målt, 1660 flere enn i fjor. Det er også den største prosentvise fremgangen fra ett år til et annet, med en økning på 8,4 prosent. Flere fullfører videregående, og økningen er størst på yrkesfag.

Til tross for den gode utviklingen i antall læreplasser er det fortsatt for mange som står uten. Det er noe Regjeringen tar på alvor. Vi har blant annet økt lærlingtilskuddet med 21.000 kroner per lærekontrakt for at flere bedrifter skal ta inn lærlinger, med forrige regjering sto det nesten helt stille. I 2018-budsjettet er det satt av 14 millioner til at fylkene kan forsterke det lokale rekrutteringsarbeidet for å skaffe flere læreplasser.

Det er riktig som Steen påpeker at fylkeskommunene skal dimensjonere skoletilbudet i tråd med arbeidslivets behov, men de skal samtidig ta hensyn til elevenes ønsker. Å finne denne balansen er noen ganger krevende. Fremdeles er det for mange fylkeskommuner som legger mer vekt på elevenes førsteønske enn på behovet i arbeidslivet. Det gjør at mange får opplæring i fag der det ikke vil være nok læreplasser. Det kan vi ikke fortsette med. Vi kan ikke utdanne ungdom til arbeidsledighet.

Kunnskapsdepartementet har bevilget midler til et nytt statistikkverktøy som skal gjøre det enklere for fylkeskommunene å tilpasse skoletilbudet, da forventer vi at alle fylker jobber grundig med dette.