Narkoliberale KK

Øyvind Hansen, stifter av Solliakollektivet

Det er, for det første, trist å se at Klassekampen hiver seg ukritisk på den narkotikaliberale mediestrømmen. Men når oppslaget i gårsdagens utgave i tillegg inneholder flere faktafeil er det betenkelig. Det er ikke 800 tunge rusavhengige som får substitusjonsbehandling gjennom Lar, slik avisa skriver. Det er faktisk i overkant av 7500 personer som får sin daglige vedlikeholdsdose. Dette er det tidoble av det antallet man i oppstarten mente hadde behov for metadon. Nå vil helsedepartementet gi heroin til inntil 400 tungt belastede opioidavhengige. Hvor mange det blir om noen år kan man tenke seg.

Videre skriver Klassekampen: «Mellom 250 og 300 nordmenn dør som direkte følge av narkotikabruk hvert år. Selv om dødelige overdoser hovedsakelig forårsakes av heroin, mener Spinnangr at en utvidelse av Lar til nye grupper vil ha stor effekt på overdoser fordi man vil unngå farlig kombinasjonsbruk.»

«Dødelige overdoser forårsakes ikke hovedsakelig av heroin, slik Klassekampen skriver.»

Her kommer avisa med en ny faktafeil. Dødelige overdoser forårsakes ikke hovedsakelig av heroin. Folkehelseinstituttet publiserer hvert år statistikk over narkotikautløste dødsfall. Der fremkommer det at 27 prosent av dødsfallene i 2016 ble utløst av heroin. For første gang er ikke heroin lenger den hyppigste dødsårsaken. Inndelingen etter type opioider var som følger: andre opioider, som legemidlene morfin, kodein og oxycontin (35 prosent), heroin (27 prosent), metadon (13 prosent) og syntetiske opioider som eksempelvis buprenorfin, fentanyl og petidin (11 prosent). Å hevde at heroin «hovedsakelig» forårsakser dødsfall, er derfor feilaktig.

Av FHI sine tall kan vi konkludere med at det faktisk er legemidler som tar flest liv. Legemidler har sin opprinnelse fra apotekutsalg. Virkeligheten skal for enhver pris holdes skjult for leserne, for det viktigste for media er å bidra til endret ruspolitikk.

Jeg antar at journalisten har tatt opplysningene fra intervjuobjektet for å være sannheten. Men det er ikke overraskende at legaliseringslobbyen ikke holder seg til fakta i sin streben etter liberale løsninger. Cirka 5 prosent av dødsfallene utløses av stimulanter som amfetamin, kokain, og så videre. Gir dette grunnlag for statlig distribusjon av disse stoffene, slik brukerorganisasjoner ønsker? Nei, her dreier det seg om et skritt videre mot en generell legalisering og aksept av narkotikabruk.

onhan@broadpark.no

DebattUtdanning

Yrkesfag gir muligheter

Atle Simonsen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

I en kronikk i Klassekampen 16. august stiller Erling Steen spørsmål om ungdom lures til å velge yrkesfag uten utsikter til læreplass. Det er bra å være opptatt av ungdommens fremtid, men jeg mener at dette er å svartmale situasjonen.

Aldri før har det vært inngått flere lærekontrakter og andelen som får læreplass er den høyeste siden 2011. Siste år fikk 21.580 læreplass i en bedrift. Det er det høyeste antall læreplasser som noen gang er målt, 1660 flere enn i fjor. Det er også den største prosentvise fremgangen fra ett år til et annet, med en økning på 8,4 prosent. Flere fullfører videregående, og økningen er størst på yrkesfag.

Til tross for den gode utviklingen i antall læreplasser er det fortsatt for mange som står uten. Det er noe Regjeringen tar på alvor. Vi har blant annet økt lærlingtilskuddet med 21.000 kroner per lærekontrakt for at flere bedrifter skal ta inn lærlinger, med forrige regjering sto det nesten helt stille. I 2018-budsjettet er det satt av 14 millioner til at fylkene kan forsterke det lokale rekrutteringsarbeidet for å skaffe flere læreplasser.

Det er riktig som Steen påpeker at fylkeskommunene skal dimensjonere skoletilbudet i tråd med arbeidslivets behov, men de skal samtidig ta hensyn til elevenes ønsker. Å finne denne balansen er noen ganger krevende. Fremdeles er det for mange fylkeskommuner som legger mer vekt på elevenes førsteønske enn på behovet i arbeidslivet. Det gjør at mange får opplæring i fag der det ikke vil være nok læreplasser. Det kan vi ikke fortsette med. Vi kan ikke utdanne ungdom til arbeidsledighet.

Kunnskapsdepartementet har bevilget midler til et nytt statistikkverktøy som skal gjøre det enklere for fylkeskommunene å tilpasse skoletilbudet, da forventer vi at alle fylker jobber grundig med dette.

DebattLakseoppdrett

Laksen dauer – også med lukka anlegg

Ivar Hellesnes, veterinær, tidligere rådgiver i Mattilsynet

Langeland og Nilsen (Naturvernforbundet i Rogaland) har en innsiktsfull artikkel i Klassekampen 15. august om grensene for vekst i lakseoppdrett. Den konkluderer med at fiskeriministerens målsetting om en femdobling er umulig. Fordi naturen vil sette bom for det. Enig så langt. Tålegrensene vil da for lengst være overskredet.

Det ser ut for at Langeland og Nilsen mener at løsningen, med referanse til kyllingoppdrett, vil være å stenge laksen inne i lukka systemer. De nevner heldigvis ikke at disse systemene må være landbasert – den debatten er kanskje forbi? Likevel, lukka merder langs kysten vår vil rett og slett være å si farvel til Norges viktigste fortrinn for oppdrett av laks, nemlig kontinuerlig tilførsel av friskt og temperert vann – Golfstrømmen! De åpne merdene har vært gjennom en lang teknologisk utviklingsprosess, og de tåler det meste av vind og vær og gir ypperlige forhold for fisken.

Men – og det er noen viktige men i dette bildet: Det er altfor mange anlegg som ligger inne i fjordene der vannutskifting ofte er altfor dårlig og der miljøet for øvrig blir negativt påvirka. Få dem ut i friskt kystvann!

Videre er det fra et biologisk og sjukdomsmessig synspunkt lett å se at det er mengde verter for lus og smitte som er det avgjørende. Skal man unngå problemer med lakselus og ulike sjukdommer, må man sørge for betydelig færre anlegg og fisk, man må ha større avstand mellom de ulike smitteenhetene, altså grupper av anlegg i et område, og man må sørge for lengre brakklegging mellom hver produksjonssesong. Dette er noe tilsynsmyndighetene har sagt og skrevet i lang tid uten at vekstfantastene i politisk ledelse har villet høre.

De siste åra har departementet gitt mulighet for å søke om såkalte «utviklingstillatelser» som skal innebære innovasjon på ett eller annet vis. Ikke mange har fått slike så langt. De fleste søknadene innebærer bygging og bruk av ulike lukka anlegg i sjø. Dette er enormt lukrativt siden tillatelsene gis ut gratis på samme måte som tillatelser for landbaserte anlegg. Det er jaget etter gratis tillatelser som er driver for interessen næringa har for lukka og landbaserte anlegg, ikke biologisk eller teknologisk kunnskap. Utvidelser ellers koster oppdretterne 120.000 kr/tonn. Det betyr cirka 600 millioner kroner for en 5000 tonn lokalitet. Etter forsøksperioden kan slike «utviklingsanlegg» konverteres til vanlige anlegg for en billig penge.

I debatten om norske lakseoppdrett er det gjennomgående at kritikere synes å ha usvikelig tro på lukka anlegg. Da bør man se på dødeligheten i slike anlegg og i hvilken grad det forekommer kollaps og havari med dem. Det vil sjokkere – lukka anlegg er ingen «kvikk fix»!

ivhelles@online.no