I sin vitenspalte 16. august skriver Bjørn Vassnes om at vi må antageligvis gjøre mer enn vi trodde i kampen mot klimaendringene. Greit nok. Men på slutten går det galt. Han blander dette arbeidet med debatten om «dekolonialisering» av akademia og skriver: «... det [er] frustrerende å se …at studenter og andre er mer opptatt av å «dekolonialisere» vitenskapen enn å fokusere på hva slags kunnskap vi trenger for at menneskeheten skal overleve en av de største utfordringene vi har stått ovenfor.» Er vi snart ferdig med denne latterliggjøringen og påføringen av skyld og skam på de som fremmer en slik akademisk kritikk? Såpass anstendighet må vi kunne forvente i debatten.