Fra filmen til fabrikkgulvet

Redaktør Rebecca Corbett frykter at metoo-bevegelsen ikke når fram til vanlige arbeidsfolk:

Mari Brenna Vollan (tekst) og Jonas Brække (foto)

REALIST: Selv om man velter en profilert fyr på toppen, betyr det ikke at hele bransjen er endret, sier redaktør Rebecca Corbett, som ledet metoo-dekningen til The New York Times. Jonas Brække

Det startet med Bill O’Reilly. Etter å ha avslørt at den berømte Fox News-programlederen hadde betalt flere kvinner for å tie om seksuell trakassering, trommet The New York Times sammen til et møte i redaksjonen. En gruppe redaktører og reportere spurte seg om det fantes andre profilerte menn eller selskaper som hadde skjult påstander om trakassering. Harvey Weinsteins navn dukket opp. To journalister fikk klarsignal til å begynne å jobbe.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Marx i 200 år

Puster liv i unge Marx

En gruppe jurister lar seg inspirere av Karl Marx’ tekster om vedtyverier i Preussen på 1840-tallet:

Dag Eivind Undheim Larsen

ENNÅ UNG: En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo har børstet støvet av de tidlige tekstene til den tyske filosofen Karl Marx. Her fra filmen «Den unge Karl Marx» (2017) av Raoul Peck. FOTO: KRIS DEWITTE

I dag er det ganske nøyaktig 200 år siden den tyske filosofen Karl Marx ble født i byen Trier, som ligger midt i den grønne Moseldalen. Marx skulle imidlertid bli en gallionsfigur for den røde sida i politikken. Ikke minst på bakgrunn av hovedverket «Kapitalen», hvor han utarbeider sine kritiske analyser av den kapitalistiske økonomien.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Bøker

Et rungende nei til døden

Det finnes en vedvarende, skadelig hang til å søke forsoning i kulturen, mener kritiker Bernhard Ellefsen:

Astrid Hygen Meyer (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

IKKE VERDIG: I litteraturen om døden er det ofte et ideal om å møte døden med aksept og ro. Litteraturkritiker Bernhard Ellefsen mener det er mer sakssvarende å bli båret ut skrikende mens man klamrer seg til livet, og leter etter litteratur som gjør nettopp det. Christopher Olssøn

Det sies om Astrid Lindgren at hun da hun ble gammel gjerne innledet de daglige telefonsamtalene med søsteren med et fast, kort ritual: Før alt annet sa hun «døden, døden, døden», hvorpå søsteren svarte: «døden, døden, døden». Først etter det kunne de gå over til å snakke om andre, mer trivielle ting. Det ubehagelige måtte ryddes av veien først.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn