Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Mer virkelighet

Observatør: Multikunstneren Jacob Wren bedriver effektiv satire over radikal kunstaktivisme.

Harmløse? Pikachuer langs Yokohama-elva i Tokyo. Foto: Yoshikazu Tshuno, AFP/Scanpix YOSHIKAZU TSUNO
Litteratur

Jacob Wren

Polyamorøs kjærlighetssang

Litteratur

Oversatt fra engelsk av Sindre Andersen

House of Foundation 2017, 194 sider

De dansende fontenene utenfor Bellagio-kasinoet på The Strip i Las Vegas likner på mange måter en chorus line med slanke vannsøyler i stedet for dansere av kjøtt og blod. Showet med varierende vannsøyler, lys og musikk er et stort trekkplaster, og du får helt sikkert noen gode bilder du kan dele. Etterpå sto jeg og virret med kameraet mitt, folk var allerede på vei bort mot andre opplevelser i det glitrende lyshavet. Bak meg på fortauet foregikk det en liten fest. Det var Minnie Mus som var den villeste, men Wookie og Pikachu holdt heller ikke tilbake. En flokk maskoter hadde samlet seg, og de hadde øyensynlig gått lei av å være vennlige mot barn og turister. Et Disney-ekorn svingte seg rundt en lyktestolpe og ga seg ut for å være en del av et strippeshow. Minnie Mus hadde fått hetetokter inne i kostymet og gikk rundt med et besynderlig dobbeltansikt: Øverst Minnies tomme smil og nederst et lite, svart ansikt som tittet fram. Det er neppe verdens best betalte jobb å være maskot, de ansiktene jeg så under maskene var alle svarte. Det er hjemløse eller fattige som får disse jobbene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen