Visst var han både en gigant og en slags personifisering av Etterkrigs-Norge. Men for oss oppvokst litt seinere, som var barn og ungdom da 1970-tallet nærmet seg slutten, var Erik Bye bildet på ei tid der gamle gubber hadde klippekort i mediene, kultur og musikk føltes som pliktløp og tv- og radio-underholdningen gikk på repeat. Så da Primavera ved Tom Mathisen i 1978 grundig parodierte Erik Bye (høvdingens ikoniske kapteinsenke Anna Lovinda ble i trioens gjendiktning til den stumme papegøyen Arne Belinda), var det sånn cirka det morsomste vi hadde hørt. Bort med Erik Bye, kulturarv og NRK, var vårt ønske ved inngangen til et livligere og mer fargerikt tiår.