Det finnes ingen bedre metafor for marxismen enn toget. Som et lokomotiv tøffer fremskrittet av gårde på historias skinneganger, fra slavesamfunn og føydalisme via kapitalisme og sosialisme, mot sin uunngåelige endestasjon, kommunismen. Så var også bolsjevikene uforbederlige togentusiaster. «Å bygge jernbaner», skriver Lenin, «synes å være et enkelt, naturlig, demokratisk, kulturelt og siviliserende foretak».