E• januarkveld for noen år siden, like før vårsemesteret, der jeg skulle avholde et seminar om Odysseen for bachelorstudenter, ble jeg, av årsaker jeg den gang trodde jeg forstod, spurt av min far, en pensjonert realfagsforsker som dengang var enogåtti, om han kunne få delta på kurset, noe jeg sa ja til. En gang i uken de neste seksten ukene tok han derfor den lange turen fra forstadshuset jeg vokste opp i på Long Island, et beskjedent toetasjes hus hvor han og min mor fortsatt bodde, til det lille universitetet jeg underviser ved, som heter Bard College og ligger ved bredden av Hudson-elven. Ti over ti hver fredag tok han plass blant studentene som hadde meldt seg på kurset, sytten–atten-åringer som ikke engang var en fjerdedel så gamle som ham, og tok del i analysen av dette gamle diktverket, et epos om lange reiser og langvarige ekteskap og hva det innebærer å lengte hjem.