Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Utan vilje til likestilling

Regjeringas likestillingspolitikk er tannlaus, og dei få konkrete tiltaka deira vert ikkje følgd opp.

Helga Eggebø

Ikkje nok: Regjeringa fører ein ullen likestillingspolitikk og gjer for lite for å hindra diskriminering og trakassering, skriv kronikkforfattaren. Her deltek statsminister Erna Solberg og barne- og likestillingsminister Solveig Horne på ungdomskonferansen «Sammen mot hatprat». Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

I 2015 lanserte den blåblå regjeringa sin likestillingspolitikk, i form av meldinga «Likestilling i praksis». Her slo dei fast at der er store likestillingsutfordringar i utdanning, arbeidsliv og familieliv, og når det gjeld rettstryggleik, trakassering og vald. Men i praksis ville dei ikkje gjera noko med det. Meldinga var legendarisk tannlaus – full av ulne og uforpliktande formuleringar. I den grad der i det heile var tiltak i meldinga, var det ting regjeringa hadde tenkt å gjera uansett, av heilt andre grunnar enn likestilling.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Debatt Kunst

Pussig, Olsson?

Erling S. Skaug

Den 23. ds. skriver Tommy Olsson at «den ekstreme motstanden mot Aksel Waldemar (Johannessen) er pussig.» Avslutningsvis minner du om at det ville bli tynt på museene rundt omkring hvis kravet var genialitet. Sant nok. Og middelmådighet er i seg selv ingen trussel mot noen. Men du overser vel at reaksjonene i dette tilfelle ikke skyldes malerens manglende genialitet, for å si det litt forsiktig, men kampanjen – senest i en kronikk her i avisen den 9. ds. – for å markedsføre ham som geni, større enn Munch og på linje med Michelangelo.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

I dag

Verdivalg

Jon Frode Blichfeldt

Den gamle gårdsgutten fra Monsebråtan satt gjerne på en stein ved veien når vi gikk til skolen om morran. «Åååårn ...» hilste han blidt. Vi hilste «go`morn» tilbake til einstøingen. En enkel nøysom sjel fra fortidas bygd, tenkte vi kanskje, uten å kjenne ham. Han forsvant etter hvert stille fra hverdagsbildet. En debatt om å være informert for å kunne stemme, vekket ham opp gjennom en minnetråd.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn