I tre tusenår har forholdet mellom Europa og Midtøsten vært preget av periodevise vekslinger mellom bitter konflikt og konstant gjensidig innflytelse. Akademisk teori det siste halve hundreåret har gitt moderne vestlig imperialisme og kolonialisme skylden for å skape nedvurderende «orientalistiske» stereotypier: Europa, som antok den dominerende tolkningsposisjonen, identifiserte seg selv med fornuft, moral og sivilisasjon, mens Midtøsten ble assosiert med mysterier, dobbelthet og barbarisme. Dette gjelder spesielt framstillingen av Midtøstens kvinner, som gjennomgående portretteres på en merkelig motsetningsfylt måte, som den tause, lydige kvinnen, tilslørt fra topp til tå, eller som magedanserinnen eller odalisken, sensuell og halvnaken.