En ærlig ungdomsjury

Nina Lykkes «Nei og atter nei» satte i gang tankeprosesser hos juryen i Ungdommens kritikerpris:

Astrid Hygen Meyer (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Strenge kritikere: Ungdommens kritikerpris er ungdommens egen litteraturpris, der juryklasser fra videregående skoler kårer sin favoritt blant åtte forhåndsnominerte bøker. Brage Hildesønn Lysbakken (f.v.), Oda Mo Eikefet, Benedikte Johanne Johansen og Karina Skagen Enoksen satt i storjuryen.

I jungelen av litterære priser og utmerkelser er det én årlig happening som skiller seg ut. I går ble Ungdommens kritikerpris delt ut, og mens spente forfattere og elever samlet seg til utdeling på Sentralen i Oslo sentrum, møtte Klassekampen fire elever som har sittet i prisens storjury.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Medier

Åpner for mer utbytte

Mediemangfoldsutvalgets forslag vil gi aviseiere større muligheter til å ta ut fortjeneste:

Jonas Brække

KAN BLI TAPPET: Eierne av lokalavisa Fjuken kan i teorien ta ut rundt ti millioner kroner i utbytte hvis Knut Olav Åmås’ forslag blir vedtatt. Men daglig leder Asta Margrete Brimi er ikke bekymret. Foto: Tom Erik Solstad

Denne uka la Mediemangfoldsutvalget fram sin innstilling til endringer i pressestøtten. Et forslag som fikk relativt lite oppmerksomhet, kan få betydelige konsekvenser for eiernes muligheter til å ta ut utbytte fra mediehusene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

De nære ting

Prosa i staden for Prozac?

Endring

Helge Torvund

Då den unge aleinemora Jane Davis frå Liverpool for mange år sidan las den urovekkjande romanen «Shikasta» av Doris Lessing, kjende ho seg så forvirra og nær eit samanbrot at ho skreiv til Lessing og klaga og bad om hjelp. Doris Lessing var ikkje verre enn at ho svarte. Ho skreiv at Davis sikkert bare trong å lesa meir, og at Lessing var villig til å sende pengar til fleire bøker til henne. Jane Davis fann ut at ho ikkje primært trong Lessing sine pengar, men fleire bøker, og desse kunne ho finna på folkebiblioteket. Det ho til slutt fekk ut av å lesa «Shikasta» og korrespondera med forfattaren, var at ho sjølv måtte ta tak i livet og skapa dei nødvendige endringane. For henne, seier ho sjølv i eit intervju, vart denne opplevinga a lifesaver.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn