Noen lurer på hvorfor jeg fortsatt tviholder på å ha fastlegen min i Bergen, enda jeg ikke har bodd der på et par hundre år. «Du må jo få deg en som er litt nærmere», sier de velmenende i kritiske situasjoner der ryggen har konket og jeg knapt har midler til å ta meg over vannet fra Nesodden til Oslo. Vel, min respons har ikke forandret seg: «Nonsens», pleier jeg å svare.