Den britiske historikeren Eric Hobsbawm (1917–2012) mente velstandsutviklingen for vanlige lønnsmottakere og utbygging av velferdsstaten i Vesten i etterkrigstida skyldtes frykt for Sovjet-kommunismen. Han mente faren for sovjetisk innflytelse gjorde at makthaverne så behovet for velferdsordninger som et nødvendig tiltak for å hindre radikalisering. «Det er en av ironiene i dette underlige århundret at det mest varige resultatet av Oktoberrevolusjonen, som hadde som mål å styrte kapitalismen på global basis, var å redde dens antagonist, både i krig og fred, ved gi den et insentiv – frykt – til å reformere seg», skrev han. I hans øyne var det ingen tilfeldighet at John M. Keynes og Franklin D. Roosevelts modell for å redde kapitalismen var konsentrert om velferd og sosial sikkerhet, bedre levestandard og full sysselsetting.