John Olav Egeland skrev i Dagbladet lørdag at det er «et feilspor» når venstresida bekymrer seg over at høyrepopulistene overtar arbeiderbevegelsens kampsaker. Han hevdet videre at ytre venstre og ytre høyre har et ideologisk sammenfall: «Forakt eller skepsis når det gjelder liberale friheter. Spørsmål som gjelder ytringsfrihet, religionsfrihet, rettsstaten eller balansen mellom staten og individet, er i beste fall annenrangs politiske temaer.» Når Egeland snakker om «de stramme delene av venstresida» og «ytre venstre», er det ikke lett å vite hvem han sikter til, men ettersom Klassekampen og undertegnede er nevnt sammen med Linn Herning og For velferdsstaten, må man gå ut fra at kritikken er rettet mot oss. Herning er leder for For velferdsstaten, som kjemper for å opprettholde velferd og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp. Alliansen aksepterer ikke at sosiale og økonomiske forskjeller øker og at stadig flere støtes ut av arbeidslivet. For velferdsstaten går mot at institusjoner og avtaler som Pengefondet, Verdensbanken, EU/EØS og WTO brukes til å tvinge fram privatisering og markedsorientering av velferdstjenester. Det er ingenting i organisasjonens program eller i det Herning har sagt eller skrevet som uttrykker noen «forakt eller skepsis til liberale friheter». Det samme gjelder Klassekampen. Vi er prinsipielle forsvarere av rettsstaten og liberale friheter som ytringsfrihet og religionsfrihet, og vi regner dette som spørsmål av første rang. Så vidt jeg kan se, er Dagbladet og Klassekampen stort sett på linje i de fleste spørsmål som handler om liberale friheter.