Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Atlanta kaller?

Fersk prisvinner: Hiphop-tv-serien «Atlanta» vant fullt fortjent to Golden Globe Awards i forrige uke.

ATLANTAs trekløver på utesofaen i parken: Brian Tyree Henry som Alfred «Paper Boi» Miles, Keith Standfield som Darius og Donald Glover som Earnest «Earn» Marks. Foto: Matthias Clamer/FX

«Jeg vil takke Migos», sa Donald Glover da han mottok Golden Globe-prisen i forrige uke på vegne av tv-serien «Atlanta», drama-komedien han selv står bak, fra idéstadiet, via manus og produksjon, til regi og hovedrolle. «For meg er de vår tids Beatles», fortsatte han etterpå, «og de får ikke nok respekt … i hvert fall ikke utenfor Atlanta.» Sagt om gruppa som i skrivende stund topper Billboard-lista med den vilt hektende «Bad and Boujee», av Glover i awards-modus omtalt som «tidenes låt», med det uimotståelige innsalget: «Det finnes ingen bedre låt å ha sex til.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Intervju

Ingen fred på Dror

Bra kok: Starter du å prate musikk med Dror Feiler, blir det fort en halvtimes digresjon om kulturell boikott av Israel.

Martin Bjørnersen (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Dror Feiler: Eksilisraelsk/svensk frijazz/impromusiker og aktivist, kjent blant annet som svensk initiativtaker til «Ships to Gaza», og aktiv på improscenen i Skandinavia siden syttitallet. Her på Blå i Oslo sist torsdag.

– Mitt navn er Dror. Det betyr «frihet» på hebraisk. Israelere av min generasjon vet at om noen heter Dror, så er de barn av kommunister. Og min far var en av lederne i det israelske kommunistpartiet, forklarer 65 år gamle Dror Feiler med en blanding av lett selv-ironi og merkbar stolthet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

EssayIntervju

Wienerschwung

Knekker koden: Karrieren til Cathrine Winnes er for alvor i ferd med å skyte fart. Vi møtte henne på jobb i Stavanger.

Magnus Andersson (tekst) og Marie von Krogh (foto)

Nytt år, Stavanger: Winnes og Stavanger Symfoniorkester, i nyttårskonserten 4. januar – i «landets fineste» konserthus.

Det er fort gjort å tenke at de store orkestrenes jule- og nyttårskonserter er av den lette sorten, opptredener som ikke krever for mye av publikum og musikere. At dette skal være en lett jobb for dirigenten. For det er jo gjerne i konserter som disse at unge norske dirigenter får sjansen. Likevel er det ingen tvil om at det er stort at Cathrine Winnes ble pekt ut til å dirigere Sveriges Radios Symfoniorkester i deres tv-sendte julekonsert. Og at Stavanger Symfoniorkester sto for et klokt valg av dirigent da de lot Winnes dirigere deres fire nyttårskonserter første uke i januar. Men når jeg antyder at konserter som disse er «lette», protesterer Winnes:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn