Gjennom adventstiden ris vi av angsten for ikke å henge med.
Det føles så platt å heve pekefingeren. Men det må til.
Det er tidlig i desember, og jeg sliter allerede med å holde skuldrene under øreflipp-nivå. Ikke på grunn av all rengjøringen som venter (den vil vente forgjeves i år som i fjor). Det er heller ikke på grunn av konfekten som skal lages, eller kortene som skal sendes ut til venner og familie.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent