Liberalt nederlag
Donald Trumps valgseier er båret fram av dyp mistillit til de politiske og økonomiske elitene.

Så skjedde det likevel. En presidentkandidat som har spydd ut av seg nedsettende karakteristikker om kvinner, meksikanere og hispanics, som kaller sin motstander en forbryter og en «nasty woman», blir USAs neste president. Hvordan kunne det skje? En måling fra Reuters/Ipsos som ble tatt opp blant over ti tusen velgere på valgdagen, forteller noe om hvorfor: 75 prosent av de spurte mener USA «trenger en sterk leder som kan ta landet tilbake fra de rike og mektige»; 72 prosent er enige i at «amerikansk økonomi er fikset til fordel for de rike og mektige»; 72 prosent svarer at «tradisjonelle partier og politikere ikke bryr seg om mennesker som meg», og 76 prosent tror at «‘mainstream media’ er mer interessert i å tjene penger enn å fortelle sannheten». Dette forteller om en dyp politisk systemkrise der folk føler seg forlatt av politikere, som i stedet tjener interessene til de økonomiske elitene. Og langt på vei har de rett. De økonomiske elitene og næringslivsinteresser har en sterk makt over politikken som utøves av det amerikanske regjeringsapparatet, mens vanlige innbyggere og fagbevegelse knapt har innflytelse i det hele tatt.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent