Aristoteles,den gyldne middelveis filosof, var ikke fremmed for raseri. Ofte er raseri rettmessig, skriver han i «Den nikomakiske etikk». Men skal man først rase, bør man rase «over de rette ting og på de rette personer, på rett måte og til rett tid og så lenge (man) bør». For lite er også galt: Den som aldri blir sint, virker ute av stand til å forsvare seg selv, tafatt, uten integritet. Mens den koleriske bare framstår ute av kontroll. Aristoteles priser den mellomliggende holdningen: «mildheten» – ikke fraværet av sinne, men det regulerte raseri.