Professor i sosiologi Willy Pedersen kritiserte i Klassekampen lørdag en kommentar jeg hadde i forrige uke om den norske narkotikadebatten. Det forundrer meg at Pedersen i så liten grad går inn på det jeg faktisk skrev. I stedet velger han å snakke om noe annet (straffeutmålingen i narkotikasaker, som jeg overhodet ikke berørte), før han går over til å psykologisere over hvorfor hans stråmann mener det han gjør (det skyldes alderen og tilholdssted på venstresida), for så å fortelle oss hvem han liker i narkotikadebatten (det er Unge Venstre-leder Tord Hustveit, Høyre-rådgiver Fredrik Gierløff, Minervas Nils August Andresen, Civitas Jan Arild Snoen og Frps statssekretær Ove Vanebo). Vel, vel. Mitt anliggende var altså å forsøke å nyansere en påstand om at absolutt alt ved den norske narkotikapolitikken var forfeilet. Etter mitt syn er det mer produktivt å se på både det som fungerer og det som ikke gjør det.
