Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

Jeg er også ingen

Anonymitet: Livet blir, med voldsom kraft, generalisert, kommersialisert, vitenskapeliggjort. Hva med det livet som knapt finnes?

Liv og skrift: Solstad portretterer sin mormor i «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896». Foto: Linda Bournane Engelberth

Dette skal handle om livet, men det som har opptatt meg, er fortellinger om liv som ikke egentlig finnes for oss. Det skal handle om skriften, men det som har hjemsøkt meg, er det som ikke er nedtegnet. Det skal handle om samtidslitteraturen, men det som har gitt seg til kjenne for meg, er fortid. Og ingenting av dette har vitenskapens systematikk for meg. Det jeg dveler ved, er det som gjemt og glemt, ikke har navn, og heller ikke ansikt, det som pipler fram som savn og lengsel, eller som en smerte av ukjent opphav, for så, kanskje, brått å finnes i et klart og tydelig bilde av en mormor som en gang i tiden, da hun var liten jente, ble satt bort til fremmede.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?