Jurist og nabokjerring

LivetTorbjørn Tumyr Nilsen og Helge Skodvin (foto), Bergen19. august 2016

Ustoppelig: Aina Heldal Bøe jobbet som jurist i bank og brukte fritida på å kjempe asylbarnas sak. Nå er hun blitt advokat og jobber med barnerett i flyktningsaker.

Aina Heldal Bøe kjempet for asylbarna og vant. Engasjementet begynte i en palestinsk flyktningleir i Beirut og med en magedans hos Yassir Arafats lillebror.

Nathan, Neda, Yalda og Jasmin er kanskje de mest kjente. Det kunne like godt vært Causar, Samar, Ramtin og Negin. Lista over lengeværende norske asylbarn er lang. Det vet jurist Aina Heldal Bøe fra Ytre Arna alt om.

Reproduksjon

Ønske- barnet

Moderne tiderMari Skurdal19. august 2016

Mødrene: Er barna en gave fra Gud, en frukt av livet selv eller en trussel mot kvinnens liv og helse? Synet på barneproduksjon har endret seg mye de siste 500 årene. Anonymt maleri av to kvinner fra Cholmondeley-slekten, malt ca. 1600–1610. kilde: tate britain

En gave fra Gud eller hvert menneskes soleklare rett? Hvordan vi skal forstå barnet og dets tilblivelse, har preget samfunnsdebatten i 500 år.

Menneskets hjerter forandres aldeles intet i alle dager, skrev Sigrid Undset og våget seg til å beskrive middel-alderkjærlighet med det som utgangspunkt. Langt fra alle er enige med henne i akkurat det. En av vår tids fremste historiske kronikører, den britiske forfatteren Hilary Mantel, avfeide i Bokmagasinet i fjor Undsets tese med at «mange romanforfattere tror det er slik». Men de tar feil, mener hun og deler sine tanker om middelalderens mennesker: «Jeg kan ikke si at de er de samme som oss på noen måte. De forstår universet annerledes.»

Panikk

Frykt mellom trærne

De nære tingpeder kjøs illustrasjon: Knut løvås19. august 2016

Skogsguden Pan er opphav til begrepet panikk. Hvorfor er vi egentlig redde for skogen?

Skogen slukte meg hver søndag hele sommerhalvåret. Foreldrene mine var ivrige orienterings-løpere og dro oss ungene med seg, men jeg ble aldri noe god med kart og kompass. Omtrent hver gang rotet jeg meg bort og ble værende lenge, lenge i skogen. Av og til møtte jeg elg. Løypene var lagt slik at dyra ville trekke seg unna traseene når løperne kom, til områder der ingen ville forstyrre dem. Men jeg løp jo nettopp utenfor traseene, inn i den tetteste småskogen. Plutselig prustet og braket det der inne, og der sto skogens mørke hersker og stirret på meg, bare et øyeblikk før vi løp hver vår vei, men for et øyeblikk det var.